I 2005 var jeg i Sveits, i landsbyen Dornach i februar: korte dager, kaldt og tjukk tåke hele tiden. Det var mitt første besøk og jeg hadde hørt at det var veldig pent der. Jeg så ingen ting! Bare så vidt en anelse av en landsby nedenfor, og noen bakker over.
Men, det er jo fordeler med alt, så for meg var det ingen forstyrrelser, det var ikke fristende å ta turer i regnværet. Jeg var bare glad for å kunne holde meg inne og konsentrere meg på å snakke med andre deltagere på den Internasjonale Biodynamiske Konferansen.
Jeg var invitert for å presentere Permakultur og å se hva som skjer når Permakultur treffer Biodynamisk Jordbruk. Goetheanum er et kjempestort betongbygg, et konferansesenter som kunne romme hundrevis av mennesker, bygget av Rudolf Steiner hundre år siden.
Dette var ikke et møte mellom likestilte. Biodynamisk Jordbruk er en velvoksen impuls, etter 80 års virksomhet i verden, med sterke bånd til flere andre antroposofiske bevegelser. Permakultur trådte inn som en yngling 40 år siden, fylt av ungdommens entusiasme, og den litt utfordrende oppførselen som en bevegelse har når den har etablert seg hurtig over hele verden.
Det var nesten 500 deltagere på konferansen, og omkring 30 i de smågruppene som konsentrerte seg om møtet mellom Permakultur og Biodynamisk Jordbruk. Vi traff hverandre og utvekslet kunnskap og erfaringer ett par timer hver dag. De fleste deltagerne hadde en god bakgrunn i biodynamisk jordbruk, men få hadde noen videre erfaring med Permakultur.
Tanken bak en perma-nent jordbruks-kultur oppsto på Universitetet i Tasmania i Australia i begynnelsen av 1970 årene, som en reaksjon på den globale miljø og samfunnskrisen. Studenten David Holmgren og Professor i Økologi Bill Mollison lette etter løsninger i utformingen av støttesystemer for vanlige mennesker: mat forsyning, husly, teknologi, økonomi og samfunnsordninger. Tre aspekter ga Permakultur en vitalitet som bidro til å skape et av verdens mest omfattende nettverk innen ti år:
- Det første var ideen å basere løsningene på modeller eller mønster tatt fra naturens kretsløp.
- Det andre er å oppmuntre personlig ansvarsfølelser, å understreke at hver av oss er ansvarlige for den globale situasjon verden befinner seg i, og at hver av oss må gjøre noe med den.
- Det tredje er å understreke at handling, ikke bare prat, er det som teller.
Utviklingen av et standardisert undervisningspensum for Permaculture Design Course (PDC, grunnkurset) hjalp disse ideer å spre seg raskt over hele verden, med et nettverk av lærere og foreninger i flere land, samt en systematisert og kvalifisert gruppe designere. Innen 25 år ble det skapt et globalt nettverk som kunne vise til mange vellykkede prosjekter i nesten alle mulige klimasoner og lokalsamfunn. Permakultur hadde dukket frem som et redskap som kunne hjelpe med å løse verdenskrisen.
Tilbake i Dornach holdt vi oss stadig inne på grunn av det dårlige været, unntatt de dedikerte røkere som stimlet rundt utgangsdørene, i ly for tåke og regnvær. Det ga meg muligheten til å drikke mye kaffe, forfriske gamle vennskap med folk jeg kjente, og å snakke med folk jeg traff på møtene.
For meg var konferansen en anledning til å forstå mer av det Biodynamiske Jordbruket. Jeg var på den tiden medarbeider i en norsk Camphill økolandsby, omringet av biodynamiske gård og gartneri, men mitt daglige arbeid med folk med spesielle behov tok meg ikke direkte inn i disse virksomhetene. Ettersom jeg snakket med folk, hørte på foredragene og deltok i forskjellige workshops, fikk jeg en ny forståelse for Biodynamisk Jordbruk. Det var særlig noen aspekter som gjorde inntrykk på meg:
- Det å betrakte gården som en organisme. Dette er et område hvor Permakultur har noe å bidra til, særlig med sine design redskap. Her er det også mye som Permakultur kunne lære fra. Dette har jeg brukt siden i PDC kurs, hvor Sone Analysen er et viktig verktøy.
- Det andre er det menneskelig element. Bonden som står i en personlig åndelig utviklingsprosess, og som ser jordbruket som et redskap i denne prosessen. Dette gir det Biodynamisk Jordbruk en åndelig, kulturell og sosial forankring og det er mye mer enn bare å dyrke bedre gulrøtter! Masanobu Fukuoka, forfatteren av The One Straw Revolution var en stor inspirasjon for Bill Mollison når han begynte å med Permakultur. Det naturlige jordbrukets egentlige formål er ikke dyrking, men kultivering og foredling av mennesker. Skriver Fukuoka.
- Biodynamisk Jordbruk krever et samarbeid med elementærvesener. Dette gjenspeiles i Permakultur når vi ber deltagerne på kursene sette seg stille i naturlige omgivelser og still følgende spørsmål til naturen rundt seg: Hvordan vil du utvikle deg her på dette stedet?
- Såkalenderen. Vi er vant til å forholde oss til solen, og mange som dyrker er bevisst over månens rytme i hagen. Biodynamikere utvider dette til planetenes seilas over himmelen, og bruker deres posisjoner til å velge hva slags arbeid de utfører i hagen. De tar jo også hensyn til været!
- Sosialt engasjement. I antroposofisk tenkning om økonomi, er det ofte snakk om et samarbeid mellom de som produserer og de som forbruker. Flere andelslandbruk (CSA) var startet på Biodynamiske gårder, både i Tyskland og i USA. Det at bonden og den som spiser deler den økonomiske risiko og selve arbeidet er noe vi kjenner igjen i Permakultur tenkningen.
Biodynamisk Jordbruk er balansert, det tar i betraktning kosmiske aspekter, naturens rytmer, sporstoffer, og stedets ånd. Det er radikalt og banebrytende, harmoniserer ånd og materie. Det er veletablert i den moderne verden, det behandler levende prosesser i dyr og planter for å produsere sunn mat som fremmer vitalitet og helse i mennesker.
Grunnen til at jeg var til stede i Dornach var å skape en randsone mellom to måter å tenke på, begge aktive i den fysiske verden. Hvor møtes Permakultur og Biodynamisk Jordbruk? Hvem er med i samtalen, og hvor går den hen? Disse var spørsmål som oppsto over de uendelige kopper med kaffe.
Hva kan Biodynamisk Jordbruk lære av Permakultur? Det kom frem fra våre samtaler at Permakultur har utviklet flere praktiske ideer: hvordan sparer man på arbeidskraft; hvordan kutte ned bruk av drivstoff, arbeid og materialer; hvordan unngå luking av ugress så mye som mulig. Hva er ugress, kanskje det er planter som har en oppgave i mangfoldet? Permakultur er bevisst over sunn fornuft i kostnader og i utbytte, og oppmuntrer til mer effektivitet i vannets og næringsstoffets kretsløp. Et av de største bidragene har vært de smarte økologiske løsningene.
Det neste spørsmålet følger jo fra det første: hva kan Permakultur lære fra Biodynamisk Jordbruk? En av de sterkeste aspekter til Biodynamisk Jordbruk er den åndelige og filosofiske bakgrunn, de faste røttene i Goetheanistisk vitenskap, og i antroposofien. I bindeleddet mellom ånd og jord åpner den opp nye utsikter til en dypere forståelse for hvordan vår fysiske verden virkelig fungerer, og det gir et solid fundament for fremtidig utvikling.
I en sammenligning mellom Biodynamisk Jordbruk og Permakultur må det tas i betraktning at vi ikke sammenstiller to ting av samme slag. Permakultur er et design system som kan anvendes til hva som helst, den er like egnet til arkitektur eller til økonomi som til dyrking av grønnsaker. På grunn av dette, hadde det vært mer korrekt å snakke om landbrukets bruk av Permakultur gjennom hele konferansen og også i denne artikkelen. I Biodynamisk Jordbruk er det antroposofien som er den grunnleggende tenkemåte, jordbruk er bare et av antroposofiens mange virkeområder.
I våre diskusjoner kom vi frem til at det var to klare områder hvor vi kunne oppmuntre til samarbeid. Den ene var å skape mer kontakt mellom oss. Både Biodynamisk Jordbruk og Permakultur har omfattende nettverk over hele verden, og det ville vært positivt å oppmuntre enkeltmennesker til å ta kontakt med hverandre. Volunteers og Wwoofere fra Permakultur nettverket kunne jobbe på biodynamiske gårder, og biodynamiske jordbrukere kunne delta i Permakultur stevner. Det andre området har å gjøre med grunnkurs som begge bruker som innføring. Vi var enige at det er viktig at Permakultur grunnkurset inkluderer en gjennomtenkt beskrivelse av Biodynamisk Jordbruk, og likedan, at biodynamiske grunnkurs inneholder en kort introduksjon til Permakultur.
Konferansen hadde som tema “Åpenhet og Identitet”, og det er klart at det trengs en klar og bevisst selvfølelse før man kan gå inn i en dialog uten a føle seg truet, eller å bli fristet til å drive misjonærvirksomhet. På grunn av den nåværende verdenssituasjonen, med klima forverring, samfunns forstyrrelser og globale ressurskonflikter, er det vesentlig at vi søker partnere som vi kan samarbeide med for å skape positive løsninger. Målet er ikke å gifte oss og flytte sammen, mer som et samarbeid mellom naboer.
Som min oppsummering på det siste plenumsmøte, foreslo jeg at Permakultur var et smart system, men ikke alltid vis, og at Biodynamisk Jordbruk var fylt av visdom, men ikke alltid så smart!
Mange år senere var jeg i India, og besøkte et Jordbruks Universitet i Rajasthan. Der traff vi flere akademikere, forskere og professorer som snakket om Yogisk Jordbruk. Da vi spurte hva dette var, svarte de at det er det gamle, tradisjonelle jordbruket i India, og at de mediterte over frø før de ble sådd, og jobbet etter stjernetegn, og arbeidet sammen med naturkrefter de kalte for Devas. Da jeg kommenterte at vi hadde noe lignende i Europa som heter Biodynamisk Jordbruk, svarte de smilende, Ja, det er det samme, bare at vi har jobbet med dette i tusenvis av år! Når vi dro ut i feltet for å se på hvordan de jobbet med planter, jord og kompost, fant vi mange henvisninger til Biodynamiske praksis. Med min bakgrunn i Camphill, følte jeg meg helt hjemme!
Nå er det 20 år siden konferansen, og Permakultur foreningen har vokst fra mindre enn 100 medlemmer, som vi var da, til vel over 1000. Biodynamisk Forening har også vokst og har etablert BINGN utdannelsen. Men samarbeidet mellom oss har ikke utviklet seg. Kanskje det er på tide at vi tok kontakt igjen? Vi har mye vi kan lære hverandre, og det er mitt håp at et sterkere samarbeid vil gi større krefter til oss begge.
Skrevet av Jan Martin Bang
Deler av denne artikkelen var skrevet i 2006 og trykket i bladet Landsbyliv.
Bildet viser Goetheanum i landsbyen Dornach i Sveits i solskinn 🙂