Alle har et forhold til konflikter, og begrepet konflikt oppfattes ofte som noe negativt.
Noen skammer seg over å ha konflikter, noen er konfliktsky, og noen kan havne i den ene konflikten etter den andre uten å forstå hvordan de havnet der. På den ene siden viker vi unna for konflikter, mens vi på den andre siden tiltrekkes av dem og opplever en slags underholdningsverdi i andres konflikter. Vi lytter til sladder og gir næring til andres frustrasjoner, og underholdningsbransjen bruker denne kunnskapen bevisst. Dette er absolutt ikke et nytt fenomen. Både i Tragedien og Komedien i gamle Hellas var konflikten selve kjernen.
Nedenfor ser vi på hvordan de 12 designprinsippene i permakultur kan hjelpe oss å håndtere konflikter på en mer konstruktiv måte.
Observasjon og samhandling
Hva skjedde, hva tenkte jeg, hva følte jeg, hva gjorde jeg? Hva skjedde da? Noen ganger er vi ikke klar over hva vi selv kommuniserer til omverdenen.
Mellommenneskelige konflikter blir ofte sett på som det motsatte av samarbeid, med en ide om at det ikke finnes konflikter i godt samarbeid. Men en konfliktfri relasjon kan være et selvbedrag. Hvis det ikke av og til oppstår tydelige meningsforskjeller og energiske diskusjoner, kan det like gjerne skyldes mangel på engasjement, at meninger blir undertrykt eller at det er stor maktforskjell mellom partene.
Når vi ser på en konflikt utenfra, forstår vi også at konflikter og samarbeid ikke er motpoler, men faser i en prosess som alltid omfatter noe av begge deler. De involverte oppfatter kanskje ikke konflikten før reaksjonene er blitt tydelige. Noen ganger setter man inn tiltak som opprettholder konflikten, eller enda verre, tiltak som får konflikten til å bli mer omfattende.
Mennesker kommuniserer kontinuerlig i samhandling med andre mennesker. Vi kan rett og slett ikke velge å ikke-kommunisere, da kommunikasjon er mye mer enn ordene vi sier. Måten noe sies på, eller at vi ikke sier noe, har minst like stor betydning. Noen ganger er vi ikke klar over hva vi kommuniserer til omverdenen.
Designe fra mønstre til detaljer
Hva handler dette egentlig om? Gå gjerne tilbake til begynnelsen, da du først ble oppmerksom på ubehaget. Noen ganger må man langt tilbake i tid, eller tidligere relasjoner.
I møter mellom mennesker oppstår det energi. En gang iblant kan energien oppleves ubehagelig. «Ubehaget» som har oppstått mellom deg og et annet menneske, kan være kimen til en konflikt. Mange ganger årsaksforklarer vi fenomenet med «dårlig kjemi». Mønsteret vi går inn i, blir ofte unngåelse. Vi unngår ubehag. Kanskje du opplever at det er konfliktfylt å samarbeide med vedkommende, at det er vanskelig å snakke med hen, du ønsker å ha minst mulig med vedkommende å gjøre, og utsetter gjerne ubehaget du opplever så langt det lar seg gjøre. Dersom du opplever dette, er det sannsynlig at det ligger en konflikt mellom dere som ulmer. Dette påvirker livet ditt, og du bør du ta tak i det. Dersom konflikter blir håndtert på en god måte, kan de nemlig være med på å utvikle oss.
Hva handler dette egentlig om? Hva er det du egentlig føler? Gå gjerne tilbake til begynnelsen, da du først ble oppmerksom på ubehaget. Hva var det som skjedde da? Forsøk om du kan identifisere hvilke følelser og tanker samhandlingen med hen vekker i deg.
Unngå, så langt det er mulig, å fastslå den andres intensjoner, tanker, eller psykiske lidelser, det er sjeldent det stemmer. «Han tror han er så mye bedre enn meg», eller «hun gjør det bare for å irritere meg», er tanker som ikke hjelper deg å forstå egne følelser og reaksjoner, og vil stå i veien for å se hva det egentlig handler om.
Skal du komme til bunns i dine konflikter, bør du grave etter sårbarheten din, dine bekymringer, og hva du er redd for. For innerst inne handler våre konflikter om å bevare vår trygghet, og vårt trygghetsbehov er så grunnleggende at vi kan gjøre svært urasjonelle ting for å opprettholde følelsesmessig balanse.
Fange og lagre energi
Ta tak i konfliktene dine, og bruk litt tid på å forstå hva du selv kan gjøre for å gjenopprette balanse i livet ditt.
Det skal store mengder kraft og energi til for å opprettholde og utvikle konflikter. Konflikter kan være lærerike, energiskapende, og gå hånd i hånd med utvikling, dersom de blir håndtert på en god måte. Men konflikter kan også svært destruktive, og man kan bli både fysisk og psykisk dårlig av å stå i en konflikt over tid.
For å unngå unødvendig tap av energi, og gå glipp av en verdifull læringskilde, er det lurt å ta tak i konflikten, bruke litt tid på å forstå hva du selv kan gjøre for å gjenopprette balanse i livet ditt. Ingen konflikter er for store, for gamle eller for ubetydelige til å jobbes med.
Utnytt og verdsett mangfold – Integrering fremfor separering
Uten motstand ingen utvikling. Du kan trene på å tåle å ikke bli bekreftet, og dermed tåle mennesker som er annerledes enn deg.
Vi har et ordspråk som sier «like barn leker best». Et ordspråk som finnes på mange språk, hvorav den eldste kjente forekomsten ble skrevet for omtrent 2 745 år siden (i Homers Odysseen). En annen påstand «man kan ikke like alle», har etter hvert blitt en etablert sannhet. Ingen av disse utsagnene er basert på forskning, men de er enkle konklusjoner på komplekse fenomen.
Når vi møter mennesker som ligner på oss, som har de samme verdiene som oss, som ler av de samme tingene som oss, eller som har de samme interessene som oss, opplever vi en form for bekreftelse på vår egen selvaktelse, og det føles godt. Vi blir bekreftet (empowered), vi får kraft, føler tilhørighet, og opplever å være «riktig». Vi blir ikke utfordret, og vi trenger ikke å bruke mye energi på å opprettholde vår forståelse av verden.
Mennesker som utfordrer våre verdier, holdninger og overbevisninger derimot, kan virke truende på oss. Like barn leker med andre ord ikke best, men gir hverandre mindre motstand. Dette høres kanskje positivt ut, men problemet er at vi mennesker trenger motstand for å lære noe. Uten motstand ingen utvikling. Det er også absolutt mulig for oss å like alle, men det finnes mennesker som krever mer av oss for at vi skal klare å romme de, og like de. Hvor raus vi klarer å være og hvor mye annerledeshet vi tolererer er individuelt og kan trenes opp.
Praktiser selvregulering og godta tilbakemeldinger
Be om, og godta, ærlige tilbakemeldinger fra en du har tillit til i forhold til hvordan du bidrar inn i konflikten.
Våre holdninger og tankemønstre kommer mange ganger til uttrykk gjennom språket vårt, samtidig som ordene vi bruker påvirker oss og forsterker det vi tror på. Dersom vi ikke blir utfordret på måten vi uttrykker oss på, blir regulert, fester noen av ideene våre seg som en etablert sannhet.
Vi har en begrenset informasjonstilgang og en begrenset evne til å bearbeide den informasjonen vi sitter inne med. Vi kjenner aldri alle alternativer som foreligger og har en tendens til å velge en god nok tolkning framfor den best mulige. Alt du ser, alt du gjør og alt du forstår tar som regel utgangspunkt i deg og ditt. Ditt kognitive repertoar, dine forventninger, overbevisninger og verdier avgjør hva du ser, hva du gjør, og hvordan du vurderer det du oppnår.
Hjernen vår er programmert til å ta raske beslutninger og tolke situasjoner dersom noe utenifra kan påvirke livet vårt. Den benytter seg av lagret informasjon til å skape mening, som kontinuerlig prøver å redusere usikkerheten som omgir oss. I en konfliktsituasjon er hjernen i forsvarsmodus, og fungerer ikke på sitt beste. Det kan derfor være lurt å be om, og godta, ærlige tilbakemeldinger fra en du har tillit til i forhold til hvordan du bidrar inn i konflikten.
Bruk og verdsett fornybare ressurser og tjenester
Trekk inn en upartisk person, en ressursperson som kan hjelpe dere med å ha en konstruktiv dialog.
Dersom du har forsøkt, men opplever at det er vanskelig å snakke direkte med en du har en konflikt med, kan det være lurt å foreslå at dere trekker inn en upartisk person, en ressursperson som kan hjelpe dere. Dette bør være et menneske som begge/alle har tillit til, som kan legge til rette for at dere, gjennom dialog, kan få saken belyst fra forskjellige perspektiv.
En konflikt handler ikke nødvendigvis om å vinne eller tape. Kanskje kan dere finne en løsning dere kan leve med, slik at dere kan legge konflikten bak dere.
Ikke skap avfall
Verbal aggresjon kan komme til uttrykk på forskjellige måter; kjefting, bemerkninger, hentydninger, sarkasme, ironi, eller høylytt kritikk. Unngå å spre baksnakk og nedsnakking.
Vi er alle utstyrt med et arsenal av psykologiske forsvarsmekanismer som har til hensikt å skape trygghet for oss, eller rettere sagt å fjerne følelsen av utrygghet, og uro. De er der for å ivareta vår integritet, men tar også med seg mange baksider. Gode strategier må læres, og dårlige avlæres, og det kan være hensiktsmessig å bli bevisst våre egne forsvarsmekanismer.
Noen forsvarsmekanismer vi ofte ser i konflikter er aggresjon, benekting, rasjonalisering, projisering, fiksering, og fortrengning. Forsvarsmekanismen vi kaller aggresjon, kan komme til uttrykk på flere måter.
Den mest primitive å betrakte er den fysiske aggresjonen. Verbal aggresjon, som er mer akseptert i vår kultur, kan også være skadelig for den som blir utsatt. Verbal aggresjon kan komme til uttrykk på forskjellige måter; kjefting, bemerkninger, hentydninger, sarkasme, ironi, eller høylytt kritikk.
Aggresjon kan også komme til uttrykk ved å skade andre indirekte. Man kan gjengi mindre flatterende historier om vedkommende, latterliggjøre, baksnakke, eller spre rykter og sladder om vedkommende. Dette er et nokså vanlig sosialt fenomen, og kan dessverre lett føre til at andre blir dratt med inn i denne formen for forsøpling.
Aggresjon kan også komme til uttrykk ved ignorere vedkommende, eller unngå å forholde seg til den man er sint på. En slik passiv aggressivitet kan være vanskelig å håndtere. Både fordi utøver ikke definerer dette som aggresjon, men også for de berørte.
En annen forsvarsmekanisme som handler om aggresjon, og som er verdt spesiell oppmerksomhet, er den overførte aggresjonen. Dette er når vi lar aggresjonen gå ut over andre enn det, den eller dem som er den egentlige årsaken til frustrasjonen. Noen ganger handler dette om at vi ikke våger eller makter å la reaksjonen vår ramme den egentlige kilden, men det kan også handle om at selve frustrasjonen foregår på det ubevisste plan.
Vi benytter oss av den forsvarsmekanismen som fungerer, eller som har vist seg å fungere for oss tidligere. Vi har dessuten en tendens til å bruke strategiene våre av vane, selv når det viser seg at de fungerer dårlig. Når vi innser at det ikke fungerer, tyr vi til noe annet. Dette fenomenet er en forsvarsmekanisme i seg selv. Den kalles fiksering. Selv om det vi gjør ikke gir de resultatene vi ønsker, fortsetter vi på samme måte i lang tid uten å prøve andre alternativer.
En person som er redd for at andre opplever at hen ikke mestrer arbeidsoppgavene sine, kan overbevise seg selv om at hennes eller hans måte å gjøre ting på er den eneste riktige, istedenfor å være åpen til forslag om forbedringer.
Selv om de fleste av oss har hørt om forsvarsmekanismer, og er mer eller mindre bevisste at vi benytter oss av de selv, er vår reaksjon i møte med andres forsvarsmekanismer også basert på forsvar og angrep. Vi tolker det sjeldent dit hen at mennesket som kjefter på oss, eller baksnakker oss, føler seg utrygg, og er redd for å ikke få dekket egne grunnleggende behov.
Sårede mennesker, sårer mennesker.
Rasjonalisering er en svært vanlig forsvarsmekanisme, og sannsynligvis en av våre mest brukte. Ordet «ratio» stammer fra latin og betyr fornuft. Noen kaller denne forsvarsmekanismen for årsaksforklaring. Det handler om å legge skylden og dermed også ansvaret på noe annet eller noen andre, enn på oss selv. «Hvis ikke du hadde provosert meg sånn, så hadde jeg ikke gjort det.»
Projeksjon, eller speiling, er også en vanlig forsvarsmekanisme. Projeksjon er når vi forsvarer oss ved å sende angrepene vi opplever i retur. «Frekk jeg? Enn du da? Du er mye frekkere enn meg!»
Selv om forsvarsmekanismene dine kan oppleves effektive på kort sikt, rydder de sjeldent opp i konfliktene våre, de forårsaker egentlig bare mer søppel.
Utnytt og svar på endringer kreativt
Hva skjer om du endrer ditt eget tankesett, eller væremåte? Observer hva som skjer med andre da?
Høyt opptrappede konflikter har en tendens til å fremkalle de mest negative sidene hos de involverte. Men for å forstå hele bildet, er det ikke formålstjenlig å avgrense en konflikt til egenskapsforklaringer.
Det er ikke uvanlig at mennesker som står i langvarige eller alvorlige konflikter, kan oppleves som «vanskelige» eller «rare». Dette kan skyldes de ytre påkjenningene og belastningene personen opplever. Mobbing er et eksempel på dette. Har man blitt utsatt for krenkelser over tid, kan man etter hvert innarbeide overlevelsesstrategier som gjør at andre viker unna, og man opplever avvisning igjen og igjen.
Mennesker agerer og reagerer, vi påvirker hverandre og blir påvirket av hverandre, men når det kommer til stykket, kan andre mennesker verken gjøre oss lykkelige eller ulykkelige, trygge eller utrygge, det må vi fikse selv.
Observer og analyser hendelser ut ifra hva de gjør med deg. Hva andre tenker og føler kan være ganske forskjellige fra det du opplever i samme øyeblikk. Vær så konkret som mulig: hva skjedde, hva tenkte jeg, hva følte jeg. Hva skjedde etter det?
Dersom du endrer ditt tankesett, eller væremåte, hva skjer med andre da?
Ta i bruk kanter og verdsett marginalene
Gjenopprettende prosesser handler om å få kontroll over egne følelser, og ta tilbake makten sitt eget liv. Gjenopprette balansen i sitt eget liv, ved å gjenopprette balanse i dine relasjoner.
Noen ganger mister vi troen på at konflikten kan løses. Men løsningen finnes, og de som har vært med på å skape konflikten er mange ganger de som kan gjenopprette de skadene det har påført.
Å sitte ansikt til ansikt med noen som man har vært i konflikt med krever mot. Det er ofte slik at det vi bruker mye energi på, blir vi også flinkere til. Redsel er ikke et unntak. Vi er redde for å oppleve ubehag, hva den andre vil si, tape ansikt, føle skam. Det kan være mange bekymringer når det gjelder å ha et gjenopprettende møte.
Innenfor kognitiv terapi er eksponering en ofte brukt metode. Dette er en terapiform, hvor man ved å utsette seg selv for det man frykter, forsøker å fjerne unnvikelsesatferd og samtidig senke opplevelsen av stress.
Normal angst opplever alle i fra tid til annen, og litt angst er sunt i moderate mengder. Vi utfører vanskelige oppgaver bedre dersom vi er litt engstelige, fordi angsten setter oss i beredskap, slik at vi kan håndtere en vanskelig situasjon.
Gjenopprettende prosesser handler om å få kontroll over egne følelser, og ta tilbake makten sitt eget liv. Gjenopprette balansen i sitt eget liv, ved å gjenopprette balanse i dine relasjoner.
Anvend små og langsomme løsninger
Vi kan aldri endre et annet menneske, og det er heller ikke så lett å endre oss selv. Likevel kan vi kontinuerlig jobbe med å bli det beste eksemplaret av oss selv. Den vi ønsker å være.
Det handler om å bruke små og langsomme løsninger. Start med å bli bevisst hva du forteller deg selv. Ord skaper meninger, og meninger skaper våre forestillinger om verden. Å bli bevisst hvordan språket vårt bidrar til å ekskludere viktig informasjon, er vesentlig for å kunne utvide vår forståelse.
Uttrykk som; ”Sånn kan man ikke tenke”, ”Sånn kan man ikke gjøre”, eller ”det går ikke an å si sånn”, hindrer oss i å se hva som faktisk er mulig. Dersom personen du møter nettopp har gitt uttrykk for at den tenker på en måte som ikke samstemmer med din måte å tenke på, blokkerer du ut denne informasjonen ved å møte den med din indre monolog om hvordan man kan tenke, hva man kan gjøre, eller hva det går an å si.
Vi velger å ikke forholde oss til den informasjonen vi mottar. Vedkommende har jo akkurat sagt hva han eller hun tenker, så da går det jo absolutt an å tenke sånn. Kanskje ikke du tenker på samme måte, men vedkommende har jo gitt uttrykk for at man kan tenke annerledes enn hva du gjør.
Det riktige å si er dermed; ja, sånn kan man også tenke, eller sånn kan man også gjøre. Det betyr ikke at du er enig, men det åpner opp til et helt annet spørsmål; hva er det som gjør at denne personen tenker sånn, gjør sånn, eller sier det hen sier.
Et annet vanlig uttrykk vi bruker er; «du må jo forstå at…» Må man virkelig det? Er ikke det å forstå, nokså individuelt. Hvor ligger egentlig grensen for hva man MÅ forstå? Noen ting forstår man, andre ikke.
Sist, men ikke minst er vår oppfatning om hva man skal tåle. Vi har en nokså stor toleranse overfor mennesker som ikke tåler nøtter, egg, pollen, dyr, laktose, og så videre. Psykiske påkjenninger derimot, der har vi en tendens til å gå ut ifra hva vi selv tåler, og ser på vår egen toleranse som en slags standard, og det du tåler, «det må hen jo tåle!»
Dersom vi sammenligner dette med nøtteallergi, blir det som om vi sniker en liten nøtt i maten til noen og sier «Én liten nøtt, det må jo hen tåle!” Men, nei vi vet at det finnes mennesker som virkelig ikke tåler spor av nøtter engang.
Hva vi tåler eller ikke tåler handler blant annet om resiliens. Dersom vi tar utgangspunkt i et barn som vokser opp i trygge omgivelser, som blir elsket, respektert, anerkjent, et barn som opplever moro og mestring. Et barn hvis grunnleggende behov blir dekt, som får nok motstand til å utvikle seg, samtidig som det gjør seg gode erfaringer på det sosiale plan og vokser opp.
Dersom dette barnet, som voksen opplever en krenkelse vil sannsynligvis ikke dette bli kritisk. Selv en stor påkjenning vil nok kunne bli godt håndtert. Men i løpet av livet vårt finnes det mange risikofaktorer som gjør at vårt psykologiske forsvar blir svekket.
Barn som vokser opp med vold, avmakt, mangel på kjærlighet og respekt, de som er blitt utsatt for krenkelser på skolen, de som har hatt destruktive relasjoner, det finnes utallige risikofaktorer som kan påvirke hvordan man håndterer motstand og krenkelser.
Noen har vært i relasjoner som har vært så traumatiserende, at det kan føles utrygt å la andre mennesker komme for nært. Vi kan ikke se på et menneske hvilke erfaringer de bærer med seg. Vi kan ikke se hvilke krenkelser de har opplevd. Ingen mennesker har levd helt like liv, og ingen mennesker opplever livet identisk.
Få en avling
I permakultur sier vi at problemet er løsningen. Det samme kan vi også si om konflikter. Konflikter kan avdekke og tydeliggjøre viktige temaer og gi oss nye måter å tenke på. Lær noe om deg selv gjennom alle konflikter du står i eller møter.
Håndtert på en god måte, kan konflikter være en kilde til endring, framdrift, læring og tettere relasjoner. Vi kan til og med omskrive vår livshistorie og hvem vi er, ved å rydde opp i gamle konflikter.
Vår historie og vår fortid, er en kontinuerlig prosess. Det du gjør i dag, er nemlig fortsettelsen på fortiden din i morgen. Du kan velge å være en passiv observatør, eller å aktivt endre den. En konflikt er ikke over før energien du legger i den, kan brukes til noe konstruktivt. Den vietnamesiske menneskerettsforkjemperen, forskeren og zenmaster Thich Nhat Hanh, uttrykte det slik;
Når vi dyrker salat og den ikke vokser seg til, leter vi etter årsaken til hvorfor den ikke vokser som den skal. Kanskje trenger den gjødsel, mer vann, mindre direkte sollys. Vi skylder aldri på salaten. Når vi har problemer med en venn eller et familiemedlem derimot, skylder vi på mennesket. Dersom vi vet hvordan de skal stelles, vil også de vokse – som salaten. Å plassere skyld har ingen positiv effekt, ikke engang om vi overtaler ved bruk av fornuft og gode argumenter.
I permakultur sier vi at problemet er løsningen. Det samme kan vi også si om konflikter. Konflikter kan avdekke og tydeliggjøre viktige temaer og gir oss nye måter å tenke på.
Skrevet av Ethel Fjellbakk Wright