Kjære medlemmer og venner av permakulturforeningen,
Denne høsten har jeg plukket tyttebær på hyttetaket. Ureiste bær – rett over hodet på meg! Over tid har det vokst frem et lite leveområde der tyttebærene finner det de trenger. Jeg har verken sådd eller stelt dem, men får likevel høste. Det minner meg om hvor mye rikdom som kan finnes i det enkle og nære, når vi gir naturens samspill tid og rom.
Høstjevndøgn har vi lagt bak oss. Rundt oss skifter naturen farge og rytme. Etter vekst, blomstring og modning kommer en tid for å gi slipp og hvile. Løvet faller og blir næring for nytt liv. Vi er også en del av disse kretsløpene, selv om vi ikke alltid gir oss selv rom til å følge dem. Hva har båret frukt i livet ditt denne sesongen? Hva vil du ta vare på, og hva er det tid for å slippe?
I permakultur bruker vi naturen som forbilde. Det kan vi gjøre også når vi former våre egne liv og fellesskap. Ser vi oss selv som et økosystem, blir det tydelig at vi trenger både næring, hvile, mangfold og gode forbindelser. Vi inngår i hverandres liv, i lokalsamfunnet og i landskapet rundt oss. Det vi gjør på ett nivå, får betydning for de andre. Å ta vare på egen livskraft og å nære fellesskapet henger sammen.
Permakulturforeningen er en aktiv deltaker i Økoka, hvor arets tema var «Bonden». Under åpningen på Youngstorget ble nærheten mellom bonden og dem som spiser maten løftet frem, sammen med behovet for å ta vare på jorda og samarbeide om foredling og salg. Foreningen og lokallagene bidro gjennom uka med nettkurs om surdeigsbaking, permakultur og skoglandbruk, og med åpen gård, hageomvisning, foredrag og frøsanking. Slike møteplasser gir oss mulighet til å lære av hverandre og bygge forbindelser som varer.
Hva finnes allerede rundt oss – av mennesker, kunnskap, mat og muligheter for samarbeid? Når vi blir kjent, deler det vi kan og ber om hjelp, bygger vi både tilhørighet og trygghet. Her kan beredskap også bli samberging: at vi finner måter å ta vare på hverandre på. Skritt for skritt kan vi knytte oss sammen som en flokk, med plass til ulike evner og behov.
Mitt eget hageprosjekt denne sommeren har vært et spiralbed. Jeg brukte god tid på det, og plantene har stortrivdes. Andre steder i hagen ble avlingen mindre, og jorda trenger mer næring. Det gir meg noe å tenke på også i eget liv: Hva forventer jeg skal vokse, uten at jeg gir det gode nok vilkår? Nå er tiden inne for å tilføre næring, dekke jorda og gjøre bedene klare for neste sesong.
Vi er på mange måter gartnere i våre egne liv. Det vi gir oppmerksomhet og omsorg, får bedre vilkår for å modnes – enten det er et bed, et vennskap eller et lokallag. Kanskje begynner neste sesongs overflod nettopp her: med å se hva som allerede lever rundt oss, ta vare på forbindelsene og gi rom for hvile.
Jeg ønsker dere en god høst, med tid til å høste, dele og finne næring i det nære.
Med vennlig hilsen
Anne-Lise Øien
Organisasjons Koordinator (Leder)