Her har du mulighet til å bli bedere kjent med vår nye Framdriftskoordinator og nestleder, Ask Holmen.
Vi lever i en verden som preges av konstant bevegelse, der produksjon og handling ofte overskygger observasjon og refleksjon. Men all god design – enten det er arkitektur, jordbruk eller samfunnsbygging – begynner med å se. Observasjon gir oss forståelse av sammenhenger, ressurser og behov.
Husker du noe fra ditt første møte med permakultur (når, hvordan)?
Selve betegnelsen Permakultur kom til meg i 2018, under materialforskning på Bergen Arkitekthøyskule, da jeg utforsket mycelium, og fibersement som byggematerialer og gjenbruk i et økologisk byutviklingskonsept. Mitt forslag var å transformere et postbygg til et laboratorium for materialer og et mangfold av stedsegnede vekster, og med tiden bli byens frøbibliotek og en offentlig park.
Mitt første møte med permakulturens prinsipper var imidlertid langt tidligere. I tenårene, da jeg skulle stadfeste rekkefølgen på utdannelsen min mellom kunstakademiet og arkitekthøgskolen, åpnet jeg De Architectura av Vitruvius, hvor han hevder at en arkitekt må inneha en bred forståelse av ulike disipliner. Min tolkning av dette var at arkitektur aldri kan oppstå alene, men er et resultat av sine omstendigheter – landskap, ressurser, materialer, filosofi, og menneskets tidsånd.
Jeg gikk midlertidig kunstens vei først, hvor jeg på kunstakademiet utforsket faget gjennom adferdspsykologi – hvordan våre omgivelser påvirker våre handlinger, til hvem vi er, og hvordan vi igjen preger våre omgivelsene. Senere ble dette en naturlig del av min arkitektoniske tilnærming, der jeg jobbet med noe jeg kalte relasjonell arkitektur – en forståelse av bygde omgivelser som dynamiske og ressursbestemte. Denne tankegangen ledet meg videre til Permakultur, der helhetstenkning og sammenhenger mellom systemer står sentralt.
Hva er din bakgrunn og hvordan kan den kombineres med Permakultur?
Som kunstner og arkitekt bruker jeg Permakultur til å forstå helhet og sammenhenger. Både i hvordan vi bygger til hvilke materialer vi velger, og hvordan dette påvirker landskapene rundt oss. Min mening med tiden min er finne koblinger og relasjoner som på ulikt vis kan integrerer naturen inn i arbeidet mitt. På hvilke premisser, hvordan, til hvilken pris og for hvem.
Hvor kommer du fra, hvor holder du til nå, og er du med i et lokalt permakulturlag?
Født og oppvokst i Ådal, på Ringerike, sør for Valdresfjella, mellom dalfører og dype skoger. Nå bosatt på Nesodden. Inkludert i Nesodden lokallag.
Hvorfor har du valgt å engasjere deg i Norsk Permakulturforening?
Jeg har valgt å engasjere meg i Norsk Permakulturforening fordi organisasjonens etikk og visjon fremmer økosentrisk mangfold gjennom inkludering og refleksjon. Dette resonnerer med min egen forståelse av hvordan vi kan utvikle og videreføre langsiktige løsninger i en kompleks verden. Foreningen bygger på respekt for hverandre, omsorg for jorda, og refleksjon rundt rettferdig fordeling av ressurser – prinsipper jeg deler og ønsker å videreføre.
I rollen som Framdriftskoordinator vil jeg å bidra til bro-, og nettverksbygging med Permakulturens prinsipper som fundament, og fremme foreningens fortsettelse av å spille en viktig rolle i å skape en økologisk bevisst og rettferdig fremtid – en fremtid som skal være til glede for de syv neste generasjonene, og som gir vedvarende jordnærhet som en gave til kommende tider.
Hvorfor ønsker du å spre kunnskap om permakultur?
Jeg vil bidra til å fremme Permakultur fordi den gir oss både en sterkere relasjon til jorda, og verktøy for praktiske løsninger.
Permakultur gir oss innsikt i hvorfor vår relasjon til hverandre og det levende er så viktig. Den minner oss på at vi er en del av noe større sammen. Det gir håp, det gir handling, og det gir tilknytning. Vi er alle del av et økosystem – disse økosystemene går noen ganger i bane med hverandre- denne polykulturelle verden er viktig å formidle, da viten om mangfold er veien til større forståelse.
Hvis du kunne endret en ting i verden, hva ville det vært og hvorfor?
Jeg ville innført observasjonsdager – dager hvor vi setter handling på pause og vier tid til å se og lytte. En dag uten hastverk, der vi verdsetter det som allerede er rundt oss.
Vi lever i en verden som preges av konstant bevegelse, der produksjon og handling ofte overskygger observasjon og refleksjon. Men all god design – enten det er arkitektur, jordbruk eller samfunnsbygging – begynner med å se. Observasjon gir oss forståelse av sammenhenger, ressurser og behov.
Jeg ville også innført årlige silent retreat-dager for verdens ledere – en dag hvor de må sette seg inn i hverandres situasjon, uten å forsvare seg med ord.
For meg handler dette om det samme som permakultur: å gi tid til prosesser, å bygge relasjoner til det levende, og å finne løsninger som er forankret i forståelse, ikke bare i raske handlinger.
Hvordan bruker du Permakultur til daglig?
Jeg bruker Permakultur som verktøy til å se sammenhenger, utfordre meg selv og forstå andre – både privat og profesjonelt. Det hjelper meg til å opptre med respekt og finne løsninger som jobber med naturen. Permakultur løfter frem viktige aspekter knyttet til etikk som fungerer som en rettesnor i min egen livsfilosofi.
Hva er ditt favoritt-permakulturverktøy og hvorfor?
Observasjon – fordi det gir meg tid til refleksjon og indre ro, samtidig som det åpner for nye perspektiver og vekst.
Hva liker du best å dyrke selv?
Relasjoner og kunnskap – og gode tomater er alltid en bonus!
Hva hadde du vært i et plantelaug og hvorfor?
Forutenom en Ask ville jeg vært en Selje! Da seljefløyte kan gi så mange gleder!
Nevn tre verdier som er viktige for deg og ditt liv akkurat nå?
Mangfold, likeverd og respekt
Kan du anbefale noen gode ressurser om permakultur og/eller regenerativ livsstil?
Jeg vil anbefale å lese eller lytte til Alan Watts, spesielt hans tanker om helhet og sammenheng, som er grunnleggende for systemtenkning. Dette perspektivet er også kjernen i permakultur, hvor vi ser på naturen og menneskeskapte systemer som sammenkoblede og gjensidig avhengige.