Et grunnleggende prinsipp i permakultur er at vi setter pris på mangfold. Akkurat som alle artene i naturen lever i samspill med hverandre, så er hver person unik og spiller en avgjørende rolle i foreningen.
Her har du mulighet til å bli bedere kjent med vår nestleder, Marta Valsania:
Det var så fristende for meg å bli kjent med en verktøykasse som bidrar til å bygge det samfunnet jeg ønsker å leve i!
Husker du noe fra ditt første møte med permakultur (når, hvordan)?
Det husker jeg godt, og jeg er ganske ny i denne permakulturistiske verden 🙂
Det var i 2019 ved Blindern studenthage som jeg begynte å lære noe om permakultur. På den tida var Ondrej Nentwich (nåværende utdanningskoordinator, diplomand, PDC lærer) “president” i studenthagen.
Det var så fristende for meg å bli kjent med en verktøykasse som bidrar til å bygge det samfunnet jeg ønsker å leve i!
Hva er din bakgrunn og hvordan kan den kombineres med permakultur?
Da jeg var barn bodde jeg i en by som kan sies ble skapt – i sin nåværende form – av bilindustri. Hver eneste helg reiste jeg og foreldrene mine til bygda hos besteforeldrene. Jeg tror at denne dobbel eksponeringen har skapt i meg en tilnærming til “natur” samtidig som jeg holdt høy interesse for de sosiale bevegelsene og utfordringene.
Jeg har en fullført master i miljø-, kultur- og territoriell økonomi og en ikke fullført master i geografi og territorielle vitenskap. I løp av de åra med studiene har jeg fått en dyp forståelse av alvorlighet av problemer vi alle står i og ovenfor. Samtidig som det ble tydelig for meg at løsninger finnes over alt, og at personer som er opptatt av og jobber for disse løsninger har gjort det i flere tiår.
Etter studiene fant jeg en trygg plass i bevegelsen Extinction Rebellion, der jeg har truffet andre som tør å ta alvorligheten av situasjonen innover seg. “Medaktivister” som tør å stå i motstand av et samfunn der radikale endringer trengs sterkt. Like etter begynte jeg å jobbe i markedsavdeling av en etablert norsk miljøorganisasjon, Framtiden i våre hender (FiVH). Etter min forståelse, da ble FiVH ble stifta av Erik Dammann på 70-tallet, var det også basert på en helhetlig tanke. Spørsmålet som Dammann stilte da er fortsatt aktuelt, synes jeg: hva slag verdier vil vi leve for?
Permakultur er per nå det jeg har funnet som inneholder de bredeste løsninger for å bygge opp det sosiale felleskapet og samtidig ta vare på alt det som er rundt. Innanfor permakulturs rammer ser jeg en fortelling av mennesker som bidrar til og legge til rette for – livet. Jeg kjenner ikke til det riktige ordet på norsk, men denne tankegangen er empowering, synes jeg. Og jeg vil ta denne måten å tenke og å leve med meg, jeg vil spre det rundt meg. Samtidig som jeg selv kommer fortsatt til å bli inspirert og å lære av andre rundt meg.
Dette gir meg mening i livet.
Hvor kommer du fra, hvor holder du til nå, og er du med i et lokalt permakulturlag?
Opprinnelig er jeg fra Torino, nord-vest i Italia; fra pappa siden er familien fra Piemonte (italiensk for «ved foten av berget», der man kan se mot til Alpene fra de fleste steder); fra mamma siden er familien helt fra sør: Calabria.
I de siste åtte år har jeg bodd i Norge – for det meste i Oslo, og i år flytta jeg til Telemark. Nå bor jeg sammen med partner min, Thomas Sigurdsen, i Bø i Telemark.
Jeg er ennå ikke aktiv lokalt – også på grunn av at permakulturforening har ikke noen lokallag i området – men kanskje en dag? 🙂
Hvorfor har du valgt å engasjere deg i Norsk Permakulturforening?
I fjor begynte jeg å kjenne et sterk behov for å bruke min tid og energi på helhetlige løsninger.
Siden jeg har en bakgrunn innanfor organisasjoner, både gjennom min forrige jobb i FiVH men også som frivillig, var permakulturforening en organisasjon jeg hadde lyst til å bidra i. Jeg valgt å si opp jobben, og jeg reduserte også tiden dedikert til aktivisme for å jobbe frivillig i permakulturforeningen.
Gjennom mitt bidrag, håper jeg til å komme inn i et nettverk med andre engasjerte mennesker som bryr seg og jobber for å skape en verden som er flott og levelig, nå og i framtida. Der det er forstått at det ikke er nok å jobbe innanfor bærekraft, men som faktisk bidrar til å balansere den store ubalansen; det som mange forstå gjennom begrepet “regenerative” løsninger.
Jeg tror at per dags dato er vi fortsatt langt fra å være nok mennesker som tenker innanfor disse rammene for at påvirkningen skal kunne ha en faktisk forandring i den nåværende ubalansen, men vi kan allikevel være et kilde til inspirasjon og støtte for hverandre. En påminnelse om at vi ikke er alene.
Hvorfor ønsker du å spre kunnskap om permakultur?
Mine tanker er ofte på de mange globale krisene vi lever i: tap av biologisk mangfold og areal utnyttelse, utnytting av ferskvannsressurser, klima sammenbrudd, forskjellige typer forurensing (i havet og lufta, men også gjennom nitrogen- og fosforutslipp), men også de sosiale krisene! Med min nåværende kriseforståelse, er situasjonen så alvorlig fordi disse krisene er en direkte hindring av vårt livsgrunnlag.
Av og til kjenner jeg meg frustrert fordi det å endre tankegang for å kunne se det som trengs å gjøre, kjennes for meg som så lite. Andre ganger kjenner jeg til en dyp sørg fordi mulighetene til en levelig fremtid for alle står på tynn is.
Gjennom permakultur ser jeg en vei til å vise frem at en annen retning for verden er mulig.
Hvordan bruker du permakultur til daglig?
Permakultur etikkene er grunnlaget for meg. I mitt liv og med felles prosjekter liker jeg å ta meg tid til å se tilbake: jeg tar en debrief der jeg først gir oppmerksomhet til ting som har vært vanskelig. Ofte ser jeg at når spenninger har oppstått så var det på grunn at én eller flere av de tre etikkene (omsorg for jorda, for mennesker og return of surplus) ikke sameksisterte.
Mitt håp for min videre utvikling er å lære meg å designe prosjekter på en måte at det fanges opp så snart som mulig når én av disse etikkene frafaller. Slik at jeg kan hindre at prosjektet går videre med den ubalansen.
Hva er ditt favoritt-permakulturverktøy og hvorfor?
Looby Macnamaras Design Web er det permakulturverktøy som gir mer mening for meg. Jeg liker at når jeg har brukt Design Web, kunne jeg tenke gjennom prosjektet flere ganger. Sånn som jeg forstår verktøyet, blir det mulig å hoppe mellom steg. For meg tar dette vekk noe av presset med tanke på hva det ferdige prosjektet skal være – noe som for meg ofte er umulig å forutse. Jeg liker veldig godt at planleggingen og gjennomføringen er flytende, fordi i min erfaring kommer det som oftest noen bra ideer som er fine å kunne implementere.
Jeg synes det er gøy med et verktøy som er åpne for oppdagelse.
Hva liker du best å dyrke selv?
Poteter dyrka på papp og dekka med hageavfall har vært årets favoritt. Til neste sesong har vi satt oss opp på lista til Barbro og Anders Nordrum fra datsja.no for å få settepoteter som er sterke mot potettørråte (Phytophthora infestans).
Hva hadde du vært i et plantelaug og hvorfor?
Løvetann er en av de første blomstene som dukker opp i hagen. Løvetann bidrar på mange måter og har mange egenskaper.
Jeg gjenkjenner meg igjen fordi noen ganger kommer jeg med ideer og meninger ganske fort. Det er ikke lett for alle å forstå disse meninger og ideer med en gang (sånn som det er fortsatt mange som prøver hardt å luke bort løvetann); men hvis noen av disse meninger og ideer er gyldige, dukker de opp for å være og mange kan sette pris for disse påminnelser (sånn som det er mange som nyter løvetannens egenskaper og har det godt med det).
Nevn tre verdier som er viktige for deg og ditt liv akkurat nå?
En fantastisk ting i permakultur verden, synes jeg, er at det finnes mange prinsipper og verdiene som man kan la seg inspirere av.
Jeg vil nevne prinsippene fra den lengre lista av Bill Mollison slik jeg leste de først i boka “Permaculture Guide to Reed Beds: Designing, Building and Planting Your Treatment Wetland System” av Féidhlim Harty (men jeg har også funnet en nett versjon her: https://www.permaculturedesignmagazine.com/what-is-permaculture).
Use Biological Resources: We know living things reproduce and build up their availability over time, assisted by their interaction with other compatible elements.
Use and reserve biological intelligence. Jeg liker dette prinsippent fordi en stor fokus i mine tankene har vært det å benytte ressursen “humanure” 🙂 Samtidig som jeg har begynt å lære om fermentering og viktigheten av å ha mangfoldig bakterier (både inni oss og i jorda).
Succession: Recognize that certain elements prepare the way for systems to support other elements in the future, i.e.: succession planting. Jeg tror jeg kan tolke dette prinsippet innanfor mitt liv: for å støtte mitt “framtidige selv” trenger jeg nå å legge til rette med noen tiltak.
The Problem is the solution: We are the problem, we are the solution. Turn constraints into resources. Mistakes are tools for learning. Så fint, jeg har ikke noe mer å legge til denne 🙂
Kan du anbefale noen gode ressurser om permakultur og/eller regenerativ livsstil?
Jeg har så vidt begynt å høre på en podkast av Scott Mann som heter The Permaculture Podcast. Denne podcasten har i det siste endra retning, men mange (mulig mange hundre) intervjuer med permakulturister er fortsatt tilgjengelige.
I et av disse intervjuene var det Delvin Solkinson, som sammen med Grace Solkinson har laget en bok med notater fra flere PDCer og Teacher Trainings. Boka Permaculture Design Notes er gratis tilgjengelig på nett og kan lastes det ned her: https://www.visionarypermaculture.com/permaculturenotes.
En fin inspirasjons-video om hva permakultur tilbyr som jeg jevnlig liker å se på nytt (og vise til andre nysgjerrige) er en 10-minutters tale fra David Holmgren ved en konferanse i 2015. Lenken finnes her: https://youtu.be/roO5FJZNmBM?si=zvqmTqQngEeQaYj2 (“David Holmgren talks collapse at the Sustainable Living Festival Great Debate”).
En av de beste måter jeg kjenner for å komme i kontakt med andre lokalt, er å undersøke om det finnes noen steder designa etter permakulturprinsippene. Møte andre er fortsatt en av de beste ressurser av inspirasjon og utvikling jeg kjenner til 🙂 For meg har stedet vært Evju mathagen (Midt-Telemark).
En annen ting jeg ofte gjør er å delta på de digitale treff, kurs og møter som Norsk Permakulturforenign jevnlig organiserer. Det skjer ganske ofte at jeg skriver en direkte melding i chatten når jeg høre at en annen deltaker har sagt noen som kan være en mulig kobling mellom oss.
Hvis du kunne endret en ting i verden, hva ville det vært og hvorfor?
På dette tidspunktet er min forståelse at de nåværende samfunnsystemene er “for dårlig designet”. Dette er tydelig for meg når jeg ser at design ikke involverer eller legger til rette for minoriteter, for de stemmeløse (inkludert, for meg, andre arter), for de mange som allerede lever med veldig lite av materielle goder. Jeg skulle ønska at samfunnssystemer skulle kunne designes slik at deres eksistens var innanfor de tre permakultur-etikkene (omsorg for jorda, for mennesker og return of surplus).
Photo: Knut Neerland