Permakulturartikkel fra Ren Mat
Ren Mat har skrevet en flott artikkel om permakultur.
LAND- nyheter
Alvastien Telste (Hardanger) har blitt vurdert og godkjent som Norges første medlem i LAND nettverket, iom at de nå har LAND-lærling status! Vi gratulerer!
I April fikk vi besøk på Vestlandet, fra Cathrine Dolleris som er Danmarks’ LAND-koordinator. Vi benyttet anldeningen til å ha en felles presentasjon i Bergen med nordisk LAND-fokus, og med presentasjoner fra Bergen Økologiske Landsby, og Bærekraftige liv på Landås. Dag 2 var vi på Alvastien Telste, hvor vi hadde en flott omvisning og hvor Cathrine gjennomførte vurderingen av stedet, også som en del av vår opplæring, og dermed; en handling-fler funksjoner!
I september går økouka av stabelen og vi har nasjonal lansering av LAND prosjektet! Mer informasjon om dette vil komme, men vi ønsker selvfølgelig alle medlemmer og venner velkommen til denne anledningen!
Vi planlegger en offisiell lansering med profilering av de sentre og samarbeidspartnere vi vil ha fått opprettet innen den tid. I løpet av vårens mange presentasjoner og møter har vi fått god bekreftelse på at det er interesse og muligheter for å oppnå vårt mål om 10 LAND sentre innen 2018. Vi har ihvertfall 25 interesserte steder på ‘lista’ så om du er interessert, ta gjerne kontakt eller send inn søknadskjema som du finner her på nettsiden.
Permabrev fra 78 grader nord
Det er midt på sommeren, temperaturen er vel noe som ligner det dere fleste har i kjøleskapet, snøen ligger fortsatt i fonner utenfor vinduet i kurslokalet men vi dyrker grønsaker, den mest Arktiske dyrking på vår klode. Vi er på Svalbard, og deltar på den nordligste PDC kurs som noen gang har blitt gjennomført i verden. Selv om de fleste reiser om ett par uker, er det jo mange som bor her, og det må jo være fint å oppleve noe hjemme dyrket grønt i mørketiden.
Om et par dager samarbeider vi med Grønn Sirkel, en gruppe miljø aktivister som bygger et dome drivhus bare hundre meter borte. Vi håper at vårt bidrag vil hjelpe litt til at denne spede Permakultur spiren vil vokse og bli stor.
To deltagere og læreren har sterke tilknytninger til ørken i Nevada, USA og Israel og er klar over at det er mange av de samme utfordringer som preger miljøaktivister på begge steder. Det er tørt, vi må skape et inneklima som planter kan vokse i, og vi må samarbeide med å finne nye teknikker. Permakultur er som skreddersydd til å møte slike utfordringer.
Svalbard er bygget på kull, og er nå i ferd med en stor omsetning til en post karbon tilværelse. Kull kan ikke lenger danne noe grunnlag for inntekter, eller forsvare at folk bor her hvor det ikke er egnet for mennesker å bo. Men stedet er på front linjen i klima forskning, og har en stadig voksende turistindustri. Disse danner nye grobunn, og nå har vi muligheten til å være med på å utvikle et bærekraftig samfunn.
Å oppleve at folk her bruker krefter på Permakultur er en inspirasjon for de som tror de har store utfordringer i et lettere klima. Vi er takknemlige for at vi fikk være med på dette spennende prosjektet!
Vennlig hilsen til alle Permakulturister fra PDC gruppen på 78 grader nord, Hanne, Christine, Cathrine, Almira, Tor Erik, Melissa, Ben, Jan, Ragnhild og Marija.
Å leve i mangfold av arter – del 2 av 2
Dette innlegget er andre halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også første halvdel. Alle foto Benedicte Brun, om ikke oppgitt..
Et besøk i Ketelbroek matskog, Nederland (De Horst)
Det finnnes nå en haug matskoger i England og mange er på vei i resten av Europa, inkludert Norge. I Nederland besøkte jeg en matskog kalt Koetelbroek, den er initiert av Wouter van Eck og Pieter Jansen. Her er en mental smakebit av prosjektet:
En flekk i en landbruksørken ble kjøpt for fem år siden av Wouter og konen. Området ligger ca. en km fra Tyskland med en tett eikeskog i øst, og fjell (nederlandsk standard) i halvsirkel noen kilometer i radius unna. Matskogen er ikke helt en skog enda, men mye har skjedd siden de kom. Da var det en monokultur av hvete, nå er det som en jungel av fremvoksende planter og yrende dyreliv.
Da matskog-gartnerne kom, ville de gjøre store fysiske engangsinngrep for å nyttemaksimere området for en matskog. Blant annet ble store mengder jord gravd opp fra den ene siden av området og lagt på den andre for å få litt helning og drenering i det ellers flate landskapet. I denne etableringsfasen kunne de også hjelpe lokale myndigheter med en utfordring de lenge hadde prøvd å løse i samarbeid med andre bønder i området. Utfordringen besto i at ved stor nedbør ble ikke vannet værende på jordene, men rant ned i kanaler og inn til Tyskland, dette pga mye traktorkjøring og hardpakket jord. Tyskerne var lite glade for det skitne overflodet av vann, og nederlandske myndigheter ønsket å løse det ved å plante vannabsorberende planter på noen av jordbruksområdene. Men ingen bønder var interessert i å bruke landet sitt på dette. Ikke før Wouter og Pieter kom inn i bildet! De kunne nemlig ha nytte av et større våtmarksområde i matskogen. Det kunne brukes til å dyrke vannplanter som den megaproduktive dunkjevlen, som større habitat for insekter og amfibier, for varmelagring og som et ekstra vannreservoar for tørre perioder. En fem meter bred kanal ble gravd ut langs hele den ene siden av matskogen. Her ble dunkjevlen plantet. Den vokser rett i vannet, bufrer flom og tar opp eventuelt overskudd av næringsstoffer som kommer med vann fra jordene rundt. De fleste deler av planten er også spiselig. Stengelen likner purre og smaker agurk, røttene er rike på karbohydrater og pollenen ble brukt av astekerne i brød og er fulle av protein.
Etter hvert som de store inngrepene ved etableringen er blitt ferdige og trærne og de andre plantene er skaffet og plassert etter grundig design, har denne matskogen tatt form. Det brukes nå etter fem år minimalt med tid på vedlikehold. Wouter sier de ønsker mest mulig naturlig suksesjon. Det vedlikehold som gjøres er kutting av noen rasktvoksende busker som brukes til jorddekke og luking av noen sorter bjørnebær. Det er den eneste av plantene som er troendes til å ta over omkringliggende planter. De andre plantene som av mange anses som invaderende, blir begrenset i møte med andre trær og ved at de høstes som mat. Dette gjelder for blant annet bambus der bambusskuddene høstes og spises i flere omganger om våren.
Det er 300 ulike vedplantearter i Ketelbroek, 45 eplesorter regnes da som én art. De resterende 299 vedplantene er nøttetrær som valnøtt, hickory, hassel, koreansk furu, ginkgo, kastanje, pekan, mandel og frukttrær som aprikos, fiken, plomme, kirsebær, ekte mispel, kvede, japansk kornell (Cornus Kousa), pære, druebarlind, hagtorn, drue og andre nyttetrær som sechuan peppertre, or (fikserer nitrogen), sibirertebusk, lind samt bærbusker som sølvbusk, stikkelsbær, rips, svartsurbær, tindved og klatrebusken grønnkattebusk med små, spiselige kiwier. I tillegg er det en enda større mengde flerårige spiselige urter og grønnsaker som den klatrende stjernemelde, stokkrose, den treliknende japanske grønnsaken udo, løvetann, flerårig kål med mye mer.
Etter at Wouter og Pieter tok over området har en mengde insekter og andre dyrerarter tatt bolig der i tillegg til alle de ulike plantene. Dyrene hjelper til med pollinering og forsyner seg av skadedyr som snegler og bladlus. Andre tar for seg av det overflod og mangfold av bær som finnes. Selv om noen spiser av det som potensielt kunne vært menneskeføde har det til nå vært rikelig for både folk og andre dyr. Noen av artene som er kommet til er gjøk, grevling, stork, øyenstikker, buorm, myrsanger, svartstrupe, varsler, mårdyr og store grupper mennesker interesserte i matskogjordbruk.
Matskog i Norge
Når det gjelder Norge har vi et enormt potensiale i alle grønne hageflekker rundt om i byer og på landet i tillegg til jordbruksområder. Matskogprinsippet kan brukes i alle størrelsesskalaer, fra å samplante et tre med noen busker og urter i forskjellige høyder rundt, til å etablere en 100 meters- eller 100 000 metersskog. Har du et epletre i hagen er det en fabelaktig begynnelse på et småskala matskogsystem der du kan utvide med flere frukttrær, busker og bunndekke som etter hvert kan ta over for gressplen. Mange planter kan du ta avleggere fra, noen kan du plante fra bare en grein fra en annen busk, som rips, stikkelsbær, svartsurbær og solbær, andre må dyrkes fra frø. På våre nordlige breddegrader må de store trærne plantes mer spredt enn i sørlige breddegrader for at de underliggende sjiktene skal få lys. Det blir som en naturlig skog i tidlig fase. Om du vil kjøpe plantene finnes det nå flere i Norge som dyrker fram planter tilpasset matskogjordbruk, se www.efferus.no og www.permakulturplanter.no. Her kan du også finne masse nyttig informasjon for startfasen. Om du driver gårdsbruk allerede og ønsker å fortsette masseproduksjon av noen planter, men også ønsker noen av fordelene fra matskogsystem, kan du for eksempel implementere rader av nøttetrær, frukttrær eller bærbusker innimellom rader av ettårige planter. Da kan det fremdeles høstes med maskiner og pløyes med redusert erosjon. Her trenger vi mer eksperimentering for å finne ut hva som fungerer i Norge. Er du med?
Dette innlegget er andre halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også første halvdel.
Å leve i mangfold av arter – del 1 av 2
-en gyllen mulighet til positiv innflytelse på jorden
Dette innlegget er første halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også andre halvdel. Alle foto Benedicte Brun, om ikke oppgitt.
Jordbruk er voldtekt av kloden kom det en dag fra en professor i jordbiologi på universitetet. På det tidspunktet satte det meg litt ut. Han raspet i en av grunnpilarene i vår menneskers eksistens! Det hadde ikke gått opp for meg før da at noe så grunnleggende som å dyrke mat i seg selv er ødeleggende. Er det å spise et nødvendig onde mot alt annet liv? Det er veldig tydelig det når det gjelder industrielt sprøytemiddeljordbruk, en arealkrevende driftsform som spiser opp enorme mengder av sunne økosystemer, fjerner habitat for rike livsformer og dermed disse livene, bryter ned området til fattige monokultur-ørkener og bruker att på til enormt med ressurser som krever ødeleggelse andre plasser. Men økologisk jordbruk? Med litt mer omtanke og kunnskap ble det tydelig for meg at det også i høy grad gjelder for det som defineres som økologisk jordbruk, selv om det er en del hakk mindre skadelig. Det er også ofte industri. Monokultur, pløying, traktorkjøring og generelt høy innsats av eksterne, ufornybare energikilder er regelen heller enn unntaket i driften. Hva med småskala hånddrevet jordbruk? Det løser hvertfall problemene maskineriet skaper (oljebruk, jordpakking, uetisk gruvedrift) og vil sannsynligvis føre til mer omtanke og kjennskap til jorden, det har også vist seg at det generelt gir mye mer avling per areal enn storskala jordbruk (30% av verdens jordbruksområder metter 70% av befolkningen). Men også her er vanlig praksis at jorden ligger åpen deler av året og forstyrres med gjentakende graving som dermed fører til karbonutslipp, døde meitemark og ødelagte mikrohabitat, noe som i tillegg til å være ødeleggende i seg selv, reduserer fruktbarheten på lengre sikt. Så er det i det hele tatt mulig at vi som mennesker kan leve på en måte som ikke bidrar til å redusere langsiktig fruktbarhet, mangfoldet av arter på jorden og øker lidelse blant andre levende vesener?
Det finnes andre måter å drive jorden på som ikke alltid er blitt ansett som jordbruk fordi det inngår i eller likner vill natur, som en naturlig skog. Her kreves ikke redusert biomangfold, ikke- fornybare ressurser og økt lidelse. Istedet for å stadig pløye, luke og så ettårige planter, består jordbruket av å etablere flerårige planter som i samarbeid utvikler et selvgjødslende system. I tropisk regnskog har urfolk drevet jordbruk ved å påvirke utviklingen i den etablerte skogen slik at den ble mer nyttig for mennesker bl.a. ved å gjødsle eksisterende spiselige planter og å plante flere av dem slik at skogen ble mer og mer spiselig. Her i norden er det trolig også blitt drevet liknende skogsjordbruk, da med fullstendig andre arter og klimatiske forutsetninger.
Hvorfor nevnte ikke jordbiologen en sånn jordoppbyggende jordbruksmetode? Kan det være fordi mennesket i et slikt system blir mindre synlige? Mindre dominerende og mer likeverdig andre arter? Eller er det manglende kunnskap eller manglende tro på at slike system kan fungere i tempererte klimasoner?
Uansett grunn er holdningen hos mange nå i endring, de siste årene er det blitt en del oppmerksomhet rundt skogjordbruk som kilde til mat også i tempererte klimasoner. Systemet kalles da gjerne matskog eller skogshage (Food forest eller Forest garden på engelsk). I dag lages slike jordbrukssystem ofte med utganspunkt i et åpent område og ikke en eksisterende skog. Selv om det i mange tilfeller benyttes brutal jordbearbeiding og endring av landskapet i etableringsfasen kan det rettferdiggjøres dersom det gjøres på allerede ødelagte og fattige økosystem, noe som ofte er tilfellet. Under beskriver jeg fordelene ved et slikt matskogsystem.
En klimaløsning
En matskog kan bidra i løsningen på verdens klimautfordringer direkte ved hjelp av dens skoglige egenskaper. Som andre skoger vil den fange karbon i de store plante- og soppmycelmassene, i tropiske områder vil store mengder lagres i alt som lever over jorden, mens i kjølige klimasoner vil den største mengden akkumuleres i alt levende og dødt materiale nede i jorden. I tillegg vil
matskogen bidra indirekte i klimaløsningen ved at den ikke krever eksterne energitilskudd annet enn sollys, vann og vind, samt litt næring som flyktige besøkende (fugler, piggsvin osv) legger fra seg. Dette står i stor kontrast til industrielt jordbruk som er en vesentlig bidragsyter til klimagassutslipp i verden. I tillegg til at matskogen reduserer klimagassutslipp er den mye bedre rustet til å tåle den klimaendringen som allerede er i gang. Ved stor nedbør vil god jordstruktur med mye røtter absorbere vannet, og røttene og permanent jorddekke vil forhindre erosjon. Ved lite nedbør vil jorddekke og eksisterende vann lagret i de store plantemassene og i jorden redusere fordamping og uttørking, i tillegg øker nedbøren forhold til områder uten trær pga kondensskapende partikler trærne slipper ut. Ved varmere temperatur og økt mengde skadedyr vil det være rovdyr til stede klare til å spise seg mette. Generelt vil det store mangfoldet sørge for at det er svært liten sannsynlighet for at alle plantene plutselig dør og det blir null avling, da forskjellige planter tåler forskjellige ekstreme situasjoner.
Å ernære mennesker til bedre livskvalitet
For øyeblikket er store deler av verdens befolkning feilernært. Mangelen på variasjon og feilernæring er det kostholdsproblemet som skader flest både i fattige og i rike land, mens underernæring og overernæring dreper fortere. I dag utgjør kun 15 planter 90 % av verdens befolknings energi fra mat, der tre av dem (hvete, mais og ris) utgjør 2/3 av dette. I tillegg til at få planter utgjør hovedmengden mat for mange, er det ofte disse plantene som dyrkes i stor skala på dårlig og næringsfattig jord, noe som så gir næringsfattige planter. Med hensyn til mengde mat per areal er monokulturelt jordbruk generelt lite plasseffektivt. En matskog derimot kan tilby mye mat per areal da den tar i bruk mange sjikt oppover i luften og dypt ned i jorden samt nyttiggjør seg mer av året, da plantene på samme område vokser og modner til ulike tider. I tillegg er det mulig å få all den varierte næringen menneskekroppen trenger fra en matskog på et relativt lite område. Av menneskeføde i matskogen er det generelt nøtter som gir største mengde protein og fett, mens frukt gir mest karbohydrater, og en ubeskrivelig mengde varianter av grønne vekster gir alt en trenger av vitaminer og mineraler.
Overskudd av tid og energi
Når en matskog først er etablert, krever det minimalt med arbeid for vedlikehold og produksjon sammenliknet med vanlig monokulturelt jordbruk. Martin Crawford hevder å bruke to uker i året på vedlikehold som luking av uønskede arter samt litt beskjæring, resten av tiden i matskogen går med til høsting. Det gir tidsoverskudd til andre inntektskilder uten at det går på bekostning av matskogens velvære da den i stor grad klarer seg selv. Eventuelt kan overskuddet brukes til å gjøre nytte av et større spekter av matskogens ressurser som samling og evt videreforedling av frø, samling av medisinplanter og trematerialer, undervisning eller andre aktiviteter som bidrar til en mer rettferdig og glad verden.
Økt biomangfold
Det kanskje aller mest potensielt revolusjonerende ved en matskog (hvis vi tar det i bruk som jordbruksmetode) er at den gir oss mulighet til å ivareta et stort biologisk mangfold. Vi blir nemlig en del av mangfoldet og kan leve av det selv som menneske! Ikke siden utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden har så mange arter blitt utryddet så fort som nå. Det skyldes blant annet rydding av land til jordbruksformål. For å hindre enda mer utryddelse må vi inkludere et stort mangfold i vårt jordbruk, eller vårt jordbruk i det store mangfoldet. En naturlig og gammel skog huser ofte veldig mange arter. En matskog etablert av mennesker kan potensielt huse enda flere! I tillegg til at biologisk mangfold for mange mennesker er verdifullt i seg selv, er det essensielt for å ivareta balansen i mange av jordens økosystem og for menneskers overlevelse.
Dette innlegget er første halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også andre halvdel.
Vær med som aktiv medlem
Som medlem i foreningen, støtter du spredningen av permakultur og det norske nettverket. 2016 vil bli preget av vår satsing på LAND prosjektet (se nedenfor), og mer utadrettet fokus for å synliggjøre permakulturprosjekter og felleskap. Om du ønsker å involvere deg aktivt i foreningens arbeid og formidling av permakultur tar vi gjerne imot flere aktive støttespillere, enten i styret eller i andre aktiviteter vi er involvert i.
Om du har et prosjekt, kurs eller et tema å fortelle om er vi glad for å kunne formidle dette gjennom vår nettside, Facebook, nyhetsbrev og magasinet. Skriv til:
Visste du at kursholdere som er medlemmer kan få økonomisk støtte gjennom permakulturforeningen ved å søke støtte til Studieforbundet Solidaritet? Ta kontakt med .
Nyhetsbrev 2016 utgivelser og frister
| Utgave Nummer og Måned | Utgis | Frist for artikler/ innlegg |
|---|---|---|
| 52 juni | uke 24 | 13 juni |
| 53 september | uke 35 | 29 august |
| 54 november | uke 45 | 7 november |
Medlemskap 2016
Som medlem er du med i et felleskap til gjensidig støtte for fordypning og spredning av permakultur. Alle medlemmer får tilsendt tidsskriftet Permakultur to ganger i året, elektronisk nyhetsbrev minst fire ganger i året og hyppige invitasjoner til kurs og seminarer. Dessuten har dere muligheter for å delta på samlinger lokalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Foreningen bidrar gjerne med å spre din informasjon, artikler og lignende, og du kan søke midler gjennom oss til støtte for kurs og andre samlinger.
Medlemskap for 2016 koster
- Enkel medlem: 300,- (nyhetsbrev og annen info via epost)
- Enkel medlem: 350,- (nyhetsbrev og annen info via vanlig post)
- Ekstra husstandsmedlem: 50,-
- Forening/Organisasjon: 600,-
Stephen Barstows edimentals
Stephen har lagt ut en fil med de fleste plantenavn fra sin bok på norsk og andre språk http://www.edimentals.com/blog/?page_id=4650
Stephen Barstow fortsetter en aktiv foredrags/kurs sommer i 2016 på samme adressen som før http://www.edimentals.com/blog/?page_id=262
Vi anbefaler fortsatt boken hans som kom ut i fjor:
Around The World In 80 Plants takes us on an inspiring edible adventure across the continents, introducing us to the author’s top 80 perennial vegetables. Each plant has its own ethnobotanical story to tell, including those grown in the underground gardens of Tokyo and those that have been used by the Sherpas of the Himalayas, the Sámi people of Northern Norway and the Maori of New Zealand.
For more information:
The book is available from:
- Permaculture magazine/Permanent Publications
- www.permaculture.co.uk
- permanentpublications.co.uk
- www.green-shopping.co.uk