Å leve i mangfold av arter – del 2 av 2

Dette innlegget er andre halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også første halvdel. Alle foto Benedicte Brun, om ikke oppgitt..

Et besøk i Ketelbroek matskog, Nederland (De Horst)

Det finnnes nå en haug matskoger i England og mange er på vei i resten av Europa, inkludert Norge. I Nederland besøkte jeg en matskog kalt Koetelbroek, den er initiert av Wouter van Eck og Pieter Jansen. Her er en mental smakebit av prosjektet:

En flekk i en landbruksørken ble kjøpt for fem år siden av Wouter og konen. Området ligger ca. en km fra Tyskland med en tett eikeskog i øst, og fjell (nederlandsk standard) i halvsirkel noen kilometer i radius unna. Matskogen er ikke helt en skog enda, men mye har skjedd siden de kom. Da var det en monokultur av hvete, nå er det som en jungel av fremvoksende planter og yrende dyreliv.

Da matskog-gartnerne kom, ville de gjøre store fysiske engangsinngrep for å nyttemaksimere området for en matskog. Blant annet ble store mengder jord gravd opp fra den ene siden av området og lagt på den andre for å få litt helning og drenering i det ellers flate landskapet. I denne etableringsfasen kunne de også hjelpe lokale myndigheter med en utfordring de lenge hadde prøvd å løse i samarbeid med andre bønder i området. Utfordringen besto i at ved stor nedbør ble ikke vannet værende på jordene, men rant ned i kanaler og inn til Tyskland, dette pga mye traktorkjøring og hardpakket jord. Tyskerne var lite glade for det skitne overflodet av vann, og nederlandske myndigheter ønsket å løse det ved å plante vannabsorberende planter på noen av jordbruksområdene. Men ingen bønder var interessert i å bruke landet sitt på dette. Ikke før Wouter og Pieter kom inn i bildet! De kunne nemlig ha nytte av et større våtmarksområde i matskogen. Det kunne brukes til å dyrke vannplanter som den megaproduktive dunkjevlen, som større habitat for insekter og amfibier, for varmelagring og som et ekstra vannreservoar for tørre perioder. En fem meter bred kanal ble gravd ut langs hele den ene siden av matskogen. Her ble dunkjevlen plantet. Den vokser rett i vannet, bufrer flom og tar opp eventuelt overskudd av næringsstoffer som kommer med vann fra jordene rundt. De fleste deler av planten er også spiselig. Stengelen likner purre og smaker agurk, røttene er rike på karbohydrater og pollenen ble brukt av astekerne i brød og er fulle av protein.

Etter hvert som de store inngrepene ved etableringen er blitt ferdige og trærne og de andre plantene er skaffet og plassert etter grundig design, har denne matskogen tatt form. Det brukes nå etter fem år minimalt med tid på vedlikehold. Wouter sier de ønsker mest mulig naturlig suksesjon. Det vedlikehold som gjøres er kutting av noen rasktvoksende busker som brukes til jorddekke og luking av noen sorter bjørnebær. Det er den eneste av plantene som er troendes til å ta over omkringliggende planter. De andre plantene som av mange anses som invaderende, blir begrenset i møte med andre trær og ved at de høstes som mat. Dette gjelder for blant annet bambus der bambusskuddene høstes og spises i flere omganger om våren.

Det er 300 ulike vedplantearter i Ketelbroek, 45 eplesorter regnes da som én art. De resterende 299 vedplantene er nøttetrær som valnøtt, hickory, hassel, koreansk furu, ginkgo, kastanje, pekan, mandel og frukttrær som aprikos, fiken, plomme, kirsebær, ekte mispel, kvede, japansk kornell (Cornus Kousa), pære, druebarlind, hagtorn, drue og andre nyttetrær som sechuan peppertre, or (fikserer nitrogen), sibirertebusk, lind samt bærbusker som sølvbusk, stikkelsbær, rips, svartsurbær, tindved og klatrebusken grønnkattebusk med små, spiselige kiwier. I tillegg er det en enda større mengde flerårige spiselige urter og grønnsaker som den klatrende stjernemelde, stokkrose, den treliknende japanske grønnsaken udo, løvetann, flerårig kål med mye mer.

Etter at Wouter og Pieter tok over området har en mengde insekter og andre dyrerarter tatt bolig der i tillegg til alle de ulike plantene. Dyrene hjelper til med pollinering og forsyner seg av skadedyr som snegler og bladlus. Andre tar for seg av det overflod og mangfold av bær som finnes. Selv om noen spiser av det som potensielt kunne vært menneskeføde har det til nå vært rikelig for både folk og andre dyr. Noen av artene som er kommet til er gjøk, grevling, stork, øyenstikker, buorm, myrsanger, svartstrupe, varsler, mårdyr og store grupper mennesker interesserte i matskogjordbruk.

Matskog i Norge

Når det gjelder Norge har vi et enormt potensiale i alle grønne hageflekker rundt om i byer og på landet i tillegg til jordbruksområder. Matskogprinsippet kan brukes i alle størrelsesskalaer, fra å samplante et tre med noen busker og urter i forskjellige høyder rundt, til å etablere en 100 meters- eller 100 000 metersskog. Har du et epletre i hagen er det en fabelaktig begynnelse på et småskala matskogsystem der du kan utvide med flere frukttrær, busker og bunndekke som etter hvert kan ta over for gressplen. Mange planter kan du ta avleggere fra, noen kan du plante fra bare en grein fra en annen busk, som rips, stikkelsbær, svartsurbær og solbær, andre må dyrkes fra frø. På våre nordlige breddegrader må de store trærne plantes mer spredt enn i sørlige breddegrader for at de underliggende sjiktene skal få lys. Det blir som en naturlig skog i tidlig fase. Om du vil kjøpe plantene finnes det nå flere i Norge som dyrker fram planter tilpasset matskogjordbruk, se www.efferus.no og www.permakulturplanter.no. Her kan du også finne masse nyttig informasjon for startfasen. Om du driver gårdsbruk allerede og ønsker å fortsette masseproduksjon av noen planter, men også ønsker noen av fordelene fra matskogsystem, kan du for eksempel implementere rader av nøttetrær, frukttrær eller bærbusker innimellom rader av ettårige planter. Da kan det fremdeles høstes med maskiner og pløyes med redusert erosjon. Her trenger vi mer eksperimentering for å finne ut hva som fungerer i Norge. Er du med?

Dette innlegget er andre halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også første halvdel.