Norsk permakulturforening

Diplom

Vil du ta diplom?

Hvis du vil utdype dine permakulturstudier- og praksis, kan du søke om å få dette vurdert og formelt godkjent gjennom diplomering ved Nordisk Institutt for Permakultur. Etter at arbeidet er presentert og godkjent tildeles du et Diplom i Permakulturdesign.

Diplomprosessen i permakulturdesign er selvstyrt planlegging og læring. Hvor lang tid du trenger for å ta diplom er individuelt, men det kreves minimum 2 års arbeid etter grunnkurset, Permaculture Design Course (PDC) er gjennomført.

Nedenfor finner du retningslinjer for prosessen og ulike kategorier/områder man kan velge mellom i et diplomeringsarbeid. Retningslinjene er til for å gi inspirasjon og være et rammeverk for diplomeringsarbeidet, men de er fleksible og prosessen er åpen for alternative metoder og innhold.

Bakgrunn

Som diplomholder er du ansvarlig for at permakultur som begrep og praksis bevares inntakt og spres videre.

Diplomet er først og fremst en slags lisens, som Nordisk Permakultur Institutt gir for formelt å bekrefte at den diplomerte kan:

– Være en selvstendig representant for permakulturbevegelsen for allmenheten

– Kvalitetssikre PDC kurs, og arrangere PDC kurs på egen hand

– Kvalitetssikre prosjekter og utføre profesjonell designrådgivning på egen hånd

Det er derfor en del av kravene for å ta diplom at du viser en inngående forståelse av permakulturens etikk, prinsipper og metoder, samt evne til å formidle dem. I tillegg skal du produsere en omfattende portefølje av designarbeid som viser god forståelse av permakultur. Det er personer som tildeles diplom, ikke steder (steder kan derimot sertifiseres som LAND senter).

Geografisk område

Det nordiske diplomsystemet har som hovedfokus å bidra til å bygge opp en avansert praksis og forståelse for permakultur i en nordisk kontekst. Det er også tillatt å diplomere seg på arbeid gjort utenfor norden, men i så fall må du finne en veileder blant de diplomerte i norden før du registrerer deg som diplomand. Snakk med en diplomansvarlig fra permakulturforeningen i ditt land hvis du trenger hjelp eller mer informasjon.

Diplomkategorier

Diplomkategoriene nedenfor viser hvilke områder som kan inkluderes i diplomarbeidet. Du kan velge en eller flere kategorier. (Kategoriene ble bestemt internasjonalt på IPC4 i Nepal 1991 og er utvidet etter vedtak på nordisk treff 2018).

  • Site Design. (Frittstående designprosjekt). Prosjekt-design / Profesjonell design-rådgivning. 
  • Site development. (Utvikling av et sted). Flere design, implementert på samme sted og evaluert over lengre tid.
  • Education. (Utdanning). Design og arbeid med permakulturutdanning- og trening. 
  • Administration (Administrasjon). Design og arbeid med organisasjons- og administrasjonsmetoder i tråd med permakulturens etikk. 
  • Architecture. (Arkitektur). Prosjekt-design/profesjonell design-rådgivning innen arkitektur med hjelp av permakulturens metoder og i tråd med permakulturens etikk.
  • System establishment and implementation. (Etablering og implementering av system). Design, etablering og evaluering av system og metoder, som er viktige for permakulturdesign og implementering. 
  • Trusteeship. Design, etablering og opprettholdelse av juridiske strukturer for å ta vare på eierforhold til permakulturformål. 
  • Community development. (Samfunnsutvikling). Design, etablering og opprettholdelse av økolandsbyer, permakultur i lokalsamfunnet eller felles dyrking, innenfor en bio-regional sammenheng. 
  • Research. (Forskning). Skape ny forskning som signifikant bidrar til permakulturens utvikling. 
  • Finance. (Økonomi). Design, etablering og opprettholdelse av økonomiske system, som kan utgjøre virkelige alternativ til konvensjonelle økonomiske system. 
  • Media and communications. (Media og Kommunikasjon). Design og arbeid med å formidle og spre permakultur, som signifikant bidrar til å øke kunnskapen om permakultur i samfunnet. 
  • Manufacturing (Verktøy/Produksjon). Design og framstilling av relevant teknologi, produksjonsmetoder eller verktøy som signifikant bidrar til design og implementering av permakultursystemer.
  • Farming and farming systems (Landbruk og landbrukssystemer). Design og implementering av landbrukssystemer, inkl. økosystembasert dyrking, regenerativ landbruk, karbonlagrende jordbruk, skogshager, agroforestrysystemer og bærekraftig skogbruk med hjelp av permakultur.
  • Business (Næringsvirksomhet). Design og etablering av nye virksomheter og næringsmodeller i tråd med permakulturens etikk og prinsipper og/eller tilpasning av eksisterende næringsvirksomhet som er i tråd med permakulturens etikk, ved hjelp av permakulturens prinsipper og verktøy.

Diplomprosessen

  1. Registrering – Påmelding som diplomand skjer gjennom permakulturforeningen i ditt land. For å kunne bli diplomand skal du ha PDC certifikat som er godkjent av foreningen og være medlem i foreningen. Ved påmelding skal du også fortelle hvorfor du vil diplomere deg, og hvorfor du velger å gjøre det gjennom det nordiske diplomsystemet.
  2. Handlingsplan – Vi anbefaler at du velger en veileder, velger hvilke kategorier du vil arbeide med, og at du lager en plan eller et design for ditt diplom med din veileders hjelp, for å få oversikt over veien frem til diplomet: en såkalt ”action learning pathway”. For å bli diplomert må en diplomholder, godkjent av Nordisk Permakultur Institutt, godkjenne ditt diplomarbeid. Gjennom å velge en veileder og å lage en handlingsplan tidlig kan du forsikre deg om at arbeidet du gjør kan ligge til grunn for et diplom, men også arbeid gjort uten veileder og handlingsplan kan ligge til grunn for diplom, dersom det blir godkjent på et senere tidspunkt. 
  3. Lage eller inngå i et diplomlaug – Vi anbefaler også at du søker opp andre diplomander for å lage, eller delta i allerede eksisterende Diplomlaug (Diploma Guilds) der du kan få støtte og utveksle idéer med andre. 
  4. Presentasjon på hjemmesiden – Vi anbefaler også at du presenterer deg og ditt arbeid som diplomand på Nordiske Permakultur Institutts hjemmeside og hjemmesiden for permakulturforeningen i ditt land. Det anbefales bl.a. for å gjøre det lettere for andre diplomander å få kontakt med deg for samarbeid.
  5. Vurdering – Tidligst etter to års arbeid, når du mener din diplomportefølje er ferdig, kan du be om å få ditt arbeid vurdert for å se om din portefølje oppfyller kravene for å bli diplomert. Din veileder skal godkjenne diplomportføljen, og deretter velges en ekstern veileder. Du kan selv foreslå en ekstern veileder eller så kan din veileder gjøre det. Den eksterne veileder skal være godkjent av Nordisk Institutts sekretariat. Vurderingen gjøres av en ekstern veileder for å sikre kvaliteten på arbeidet. Eksterne veiledere kan være fra et ikke-nordisk land.
  6. Publisering – Når begge veilederne har vurdert at arbeidet ditt er ferdig, sender du  det inn til permakulturforeningen i ditt land, minst 3 måneder før det Nordiske treffet der du planlegger å presentere. Deretter publiseres det på det Nordiske instituttets hjemmeside, og sendes ut til alle diplomholdere. Samtidig velges en opponent i samråd med Nordisk Institutts sekretariat. Det kan være bra også å presentere ditt diplomarbeid i en artikkel i Nordisk Permakultur-tidskrift.
  7. Presentasjon – Siste trinn før du kan bli diplomert er å presentere diplomarbeidet ditt på Nordisk Treff, som skjer en gang i året. Avhengig av antall diplompresentasjoner på Nordisk Treff, får du minst 45 minutter til å presentere ditt arbeid samt etterfølgende 15 minutter utspørring av først diplomholdere/ opponent og siden andre på møtet. Hvis det er få diplompresentasjoner, kan du få mer tid. 
  8. Godkjenning – Den endelige godkjenningen av arbeidet skjer på Nordisk Treff av de tilstedeværende diplomholdere helst med konsensus og med minst 2/3 flertall.

Om du har et mangeårig permakulturprosjekt som ligger till grunn for din diplomsøknad, kan du korte ned prosessen. I så fall kan du be Nordisk Institutts sekretariat om et unntak.

Hva skal du kunne for å bli diplomert?

– Du skal vise at du har gode ferdigheter i permakulturdesign, at du har en dyptgående forståelse for permakultur og at du kan bruke permakulturens etikk og designprinsipper til å gjøre valg i ulike sammenheng: Alt fra designarbeid til livsstil og jobb. 

– Du skal kunne bedømme hvilke, av et stort utvalg ulike designverktøy, som best passer til hvert enkelt design og dermed skape designløsninger som er helhetlige, effektive og tilpasset stedet og situasjonen. 

– Du skal kunne evaluere implementerte permakulturdesign utifra permakulturens etikk og metoder. Permakultur er helhetlig og tverrfaglig og skal gjennomsyre hele arbeidet med designet.

– Du skal klart og tydelig kunne formidle dine design til andre. Du skal kunne avgjøre hvilke presentasjonsformer og hvilken dokumentasjon som best tilgodeser kunders og andre interessenters behov.

Diplomkriterier og forventet innehold

1) Beskrivelse og analyse. Diplomarbeidet forventes å inneholde en kortfattet beskrivelse av hvert landbasert- eller ikke landbasert design. Et design kan gjøres på papir eller digitalt. Spørsmål som bør besvares er hvilken/hvilke diplomkategorier/områder den omfatter, hvilke problem som løses med designet, hvilke designverktøy du har brukt samt en refleksjon over din designprosess. Flere retningslinjer for dokumentasjon og innhold i designarbeidet finner du under rubrikken ‘Hva innebærer et design?’ nedenfor.

2) Evaluering ut ifra permakulturens etikk

– Evaluering av implementert design ut ifra omsorg for jorden. Beskrivelse av landbaserte design skal redegjøre for hvordan de regenererer de fire naturressursene vann, luft, jord og energi, samt organiseringen som sikrer regenereringen. Dersom det ikke skjer en regenerering av en naturressurs skal du forklare hvordan en regenerering skal kunne oppnås, f.eks. gjennom å tilføre flere komponenter til designet.

– Evaluering av implementert design ut ifra omsorg for mennesker. Beskrivelse av designe skal, uansett om de er landbaserte eller ikke-landbaserte, beskrive hvordan de bidrar til og designer for omsorg for mennesker, både de som direkte påvirkes av designet og andre mennesker på planeten. Det kan handle om forbedret levesett, bedre mat, bolig, arbeidsrutiner, inkludering o.s.v. Det kan være en lengre beskrivelse eller kort, dette avhenger av hvor sentralt det er for designet.

Evaluering av implementert design ut ifra rettferdig fordeling av overskudd/fair share. Beskrivelse av design skal, uansett om de er landbaserte eller ikke-landbaserte, beskrive hvordan de bidrar til en mere rettferdig fordeling av overskudd/fair share. Eksempel på verktøy som kan brukes for å evaluere om ressurser brukes og fordeles på en rettferdig måte er ”Rättvist miljöutrymme”, utviklet av Jordens vänner, og ”Ekologiskt fotavtryck”, utviklet av William Rees og Mathis Wackernagel.

Presentasjonskrav

Ditt diplomarbeid vises i en designportfølje som du kan velge å lage f.eks. som en skriftlig rapport eller powerpoint-presentasjon (eller lignende). En annen mulighet er å bruke videofilmer som viser ditt designarbeid. Uansett om du lager en skriftlig rapport eller en film så bør følgende materiale inngå i din designportfølje:

Bilder og kilder. Legg ved kart, tegninger, foto, tabeller og andre relevante data som du har brukt. Hva du inkluderer her kommer an på hvilke designkategorier/områder du velger å jobbe med. Det er viktig at dine inspirasjons- og faktakilder vises uansett om du lager en film eller et skriftlig arbeid.

Aktiviteter og engasjement Beskriv alle relevante aktiviteter du har vært engasjert i under din diplomprosess og tidligere. Det kan være kurs du har tatt, permakulturmøter/festivaler du har deltatt på, om du har jobbet i foreningen, arrangert en permakulturhendelse, om du har WWOOFet eller jobbet på en permakulturplass, skrevet artikler eller blogget om permakultur. Inkludert alt du har gjort for å spre permakultur og for å utvide ditt eget perspektiv på permakultur.

Tydelig og lett tilgjenglig rapportering – Det er viktig at ditt designarbeid vises på en tydelig måte som gjør resultatene lett tilgjenglige for andre, eller å bygge videre på.

Hva innbærer et design?

Et permakulturdesign beskriver et system som ut ifra permakulturens etikk er mer ønskelig enn et nåværende bristende system. Disse retningslinjene for designarbeidet for diplom er ønskelige men fleksible:

Et design bør minst beskrive…

  1. hvilken designprosess som er brukt (f.eks. SADIMET, Loobys design web)
  2. det nåværende systemet og dens mangler.
  3. ressurser eller systemkomponenter (elements på engelsk) som trengs for å gjenomføre designet.
  4. hvordan de ulike systemkomponentene i designsystemet er koblet til hverandre og hvordan ressurser brukes i tid og rom.
  5. hvilke designverktøy og hvordan permakulturetikken er brukt.

Men et design er mer effektiv om den også beskriver…

  1. hvordan du har tenkt i prosessen som ledet frem til designet.
  2. alternative muligheter og deres konsekvenser – fordeler og ulemper.
  3. hvilke inngrep som skal gjenomføres når, av hvem og vha hvilke midler?
  4. kostnaden for gjennomføring av designet.

For å få et diplom bør de fleste av dine designforslag være gjennomført, så det er bra om du også evaluerer/kritisk gransker hvert design du gjennomfører ved å 

  1. sammenligne resultatet med de mål (b, c, d) som du har satt opp for det ønskede designsystemet.
  2. Sammenligne designresultatet med din etableringsplan (g, h).
  3. Sammendrag av resultatet fra evalueringen der du beskriver hva du har lært og hvordan du har utvidet dine kunnskaper og erfaringer.

Hva innebærer evaluering av permakulturdesign?

Evaluering av implementerte landbaserte designer som er en del av et diplomarbeid

Etter at et landbasert design har vært implementert noen år er det viktig å evaluere designet for å se om den faktisk har hatt en positiv påvirkning på stedet: Om den bidrar til bedre omsorg for jorden og til å regenerere naturressurser, og om det finnes en organisasjon på plassen som støtter og sikrer at det fortsetter.

Evaluering av implementerte ikke-landbaserte sosiale design som er en del av et diplomarbeid

Etter at det etableres nye sosiale forhold eller strukturer som en del av en implementering av en ikke-land basert sosial permakulturdesign så er det viktig å evaluere om den har hatt en positiv påvirkning på de mennesker, forhold o.s.v. som den omfatter f,eks. ved hjelp av personlig soneanalyse, behovsanalyse som f.eks. Maslows behovstrapp, Loobys designweb m.m. for å se om det faktisk har skjedd en forandring i omgangsformer, oppførsel, strukturer o.s.v. og om det oppnås ved hjelp av – og er i tråd med permakulturens etikk og prinsipper.

Evaluering av implementerte ikke-landbaserte utdanningsdesign som er del av et diplomarbeid

Etter at det etableres nye kommunikasjons- eller utdanningsngsopplegg som en del av en implementering av en ikke-land basert permakulturdesign for utdanning så er det viktig å evaluere utdannningen: Er det formell eller uformell læring som skjer? Er det kunnskaper, ferdigheter eller mål som læres ut? Hvilke intelligenser og tillganger er det som omfattas av læringen? Og hvor relevant er permakultur for læringen og undervisningsopplegget? 

Evaluering av regenerering av naturressurser

På neste side følger en sjekkliste for evaluering av landbasert permakulturdesign som skal bidra til å sikre at designet regenererer naturressurser innen de 5 temaene jord, vann, energi, luft og organisering. Gjennom sjekklisten kan du forsikre deg om at det ikke finnes noen enkeltområder som gjør at designet som helhet ikke regenererer naturresurssene.  

Sjekkliste for evaluering: regenerering av naturressurser 

Vann

Bidrar designet til oppbygging av grunnvannsreserver? Oppbygging av grunnvannsreserver er viktig hvis designet er for et område med synkende grunnvann eller for et område med begrensede grunnvannsreserver, f.eks. en mindre øy. Netto nedbør er nedbør fratrukket fordamping fra jord og vekster, dvs hvor mye vann som er igjen til avrenning og infiltrasjon. Gjennom å minske avrenningen kan større deler av nettonedbøren infiltrere til grunnvannsmagasinet. Spørsmål å svare på er: Hvor mange er det som bruker vannet fra området som designet omfatter, og hvor stort er infiltrasjonsområdet per person? Tas det opp mer vann fra grunnvannsreserver per person enn hva som tillføres gjenom deres infiltrasjonsområde?

Finnes det en risiko at grunnvannet forurenses? Hvis designet inneholder mange flerårige vekster, kan det minske risikoen for avrenning av næringsstoffer. En sunn jord kan også rense vannet gjennom infiltrasjon.

Luft

Fyres det? Hvordan og med hva slags brensel?  En ineffektiv forbrenning kan skape sotpartikler, karbonmonoksid og dioksiner, og all forbrenning av karbonholdig materiale med god lufttillgang avgir karbondioksid. Grønne vekster avgir oksygen og tar opp karbondioksid når de vokser og kan rense luften gjennom å ta opp luftbårne partikler.

Jord

Når det gjelder naturressursen jord kan vi bruke beregningsmetodene i ”Rättvist miljöutrymme”, utviklet av Jordens vänner, og ”Ekologiskt fotavtryck”, utviklet av William Rees og Mathis Wackernagel (1). De er i tråd med permakulturens etiske grenser for rettferdig fordeling. 

Er bruk av råvarer bærekraftig? Et rettferdig miljømål for bruk av råvarer per år/person er 80 kg sement, 36 kg råstål, 1,2 kg aluminium og 0 kg klor.  Bruken per år beregnes gjennom å dele mengden av hvert enkelt materiale som brukes i produktene brukt i designet med produktenes forventede livstid. Klor finnes i bl.a. PVC-plast og i rengjøringsmiddel.

Hvor store arealer brukes til å produsere råvarene? Hvor store arealer brukes for å produsere de ressursene som brukes i designet? Er arealene som brukes i tråd med permakulturens etiske grenser for rettferdig fordeling? Økologisk fotavtrykk eller rettferdige miljømål kan brukes for å skape en oversikt. Alternativt kan du kritisk resonere rundt arealene som brukes i designet, inkl. de som brukes for produksjon av råvarene. Gir designet en bra avling per arealenhet? 

Øker biodiversiteten? Gjennom systematisk oversikt av flora og fauna og/eller egne observasjoner kan man evaluere om biodiversiteten øker eller ikke. 

Øker humusinnholdet i jorden? Finnes det skader på jordstrukturen f.eks. pakking av jorden fordi tunge maskiner har kjørt på den? Finnes det tegn på jorderosjon? Har det endret seg i løpet av designarbeidet? Det beste er å ta jordprøver i observasjonsdelen i begynnelsen av designet som kan følges opp senere for å se endringer. Her er jordens humusinnhold, innholdet av organisk materiale/karbon (C), spesielt interessant, fordi det er grunnlaget for jordens fruktbarhet, og fordi forandringer i humusinnholdet er et mål på om vi faktisk binder karbondioksid (CO2) fra atmosfæren i jorden. Selv om det ikke er  tatt jordprøver, kan vi se om det har vært brukt permakultur-teknikker som markdekking, flerårige vekster, høy biodiversitet og minimering av jordbearbeiding som f.eks. graving og pløying. I så fall kan vi med stor sannsynlighet anta at humusinnholdet i jorden har økt.

Energi

Bindes mer karbon enn det som slippes ut? For å beregne hvor mye karbon som slippes ut, må vi beregne alle utslipp av CO2 ekvivalenter som designet omfatter. Utslipp fra bl.a. produksjonen av de råvarer som brukes, fra transport, bygninger, oppvarming og fra produksjonen av elektrisitet som brukes. Siden kan vi beregne om karbonet som bindes i jorden og i vekster, inkl. trær, er større enn de samlede utslippene. 

Brukes mere energi enn det bygges opp? Dersom det fyres med ved, finnes det en tilvekst av nye trær, som er minst like stor som forbruket? Her kan vedproduksjonen måles i kW.

Noen ganger kan lagring av store mengder vann på høye plasser i landskapet være en måte å lagre energi til vannkraft.

Organisasjon

Sikres designets mål for framtiden? Det tar lang tid å regenerere naturressursene, og vårt arbeid er bare meningsfyllt om vi kan være sikre på at designets mål sikres også i framtiden. Hva skjer f.eks. om stedet bytter eiere?

Er stedet integrert i bioregionen? En bioregion er kort sagt det minste området der vi kan dekke våre grunnleggende behov dersom vi tar økonomien tilbake lokalt. Det kan f.eks. være en kommune, en øy, en halvøy, en dal, eller en storby med omland. Å jobbe utifra bioregionen er både viktig for å minske energibruken til transport av varer og for å gjøre stedet mer forberedt i møte med ulike type kriser og omstillinger i samfunnet.

Finnes det en deltager-inkluderende styreform? Organisering er selvsagt forskjellig avhengig av om det f.eks. handler om et par som driver en gård, eller en større gruppe i en by eller en økolandsby. Om det er en større gruppe må det lages en styreform som både sikrer grunnmålene for designet, og som samtidig inkluderer menneskene på stedet slik at alle involverte kan få et eierforhold til stedet og mulighet til å ha innflytelse.

Fordypning, kilder og tabell over karbonlagring i ulike biotoper finnes i artikkelen ”Utvärdering av permakulturprojekt ” i Nordiske Permakultur-tidskriftet, nr.12. 2014. [lenke fungerer ikke] 

Evaluering av sosial regenerering

”Caring and designing for ourselves, each other and the planet. (Looby Macnamara)

Målet med kriterier og evaluering 

Det følgende skal ikke sees som en sjekkliste for å forsikre seg om at en i evalueringen av et design får med alt, det går nemlig ikke. Målet er derimot å vise flere ulike teorier som kan brukes for å evaluere designets bruk av permakulturens etikk og prinsipper, og dermed forsikre seg om at designet faller innenfor grensene for permakultur på alle måter som er relevant. Vi skal forsikre oss om at det ikke på noe område i designet brukes materiale som er uforenlig med permakultur. 

Her kommer noen temaer som kan være til inspirasjon. Disse kan bidra til mange andre temaer, kanskje noen som er enda mere relevante!

Sosial soneinndeling kan inspirere til refleksjon, når den defineres som; sone 00 meg selv, sone 0 mine nærmeste, sone 1 de jeg treffer daglig, sone 2 de jeg treffer ofte, samt venner og familie, sone 3 kollegaer og arbeidsrelaterte kontakter, sone 4 interesserte personer, sone 5 alle andre som kan informeres om permakultur. Det kan siden lages et design ut ifra det. 

Behovsanalyser: Det kan være bra å se på hvilke behov som finnes i designet. Et verktøy for dette er Maslows behovstrapp: 1. Fysiologiske behov, 2. Trygghetsbehov, 3. Behov for kjærlighet og Sosial kontakt, 4. Behov for selvhevdelse, 5. Behov for selvrealisering. Om de lavere behovene ikke er tillfredsstilt finnes det mindre interesse for behovene på nivåene ovenfor, også innen permakultur.

Forskjellige intelligenser, ulike mennesker lærer på ulike måter. Gjennom å tilpasse undervisningen til ulike menneskers behov kan du undervise bedre. (H. Gardner), NLP, Neuro- Linguistic Programming, kan også være et verktøy i en sosialprosess eller læringsprosess.

De 6 Tenkehattene. (E Bono) Saker kan forstås bedre gjennom å se dem fra flere ulike perspektiver.  De 6 tankehattene tilsvarer 6 vanlige perspektiv å nærme seg saker på.

Læringens sirkel (D. Kolb) Beskriver de ulike fasene vi gjennomgår i praktisk læring. 

Blooms taksonomi beskriver ulike nivåer på innlæring eller håndtering av informasjon (Bloom).

Proximalzonsteori Beskriver problemløsningsevne med og uten hjelp (L. Vigotsky).

Transition Town bevegelsen (Omstillingsbevegelsen) har mange intressante teorier.

GAIA teorien beskriver planetens funksjon som levende vesen.

LETS: Local Exchange Trading System er et intressant system for å organisere lokal økonomi.