Erga Gard

Erga Gard

Presentasjon av den økologiske kursgården Erga Gard

Skrevet av Ingvald Erga, diplomholder i permakultur

70 dekar dyrket mark. Hele garden er økologisk drevet siden 1995 med biodynamisk godkjenning i 2002.  Vi har ammekyr av sorten Aberdeen Angus og allsidig grønnsakproduksjon. Garden ligger i et naturreservat ved Orrevannet, et ornitologisk paradis. Vi har plantet nærmere 3000 løvtrær og busker, fordelt på 28 sorter, rundt garden som vindbeskyttelse i et utsatt landskap. Vi har drevet økologisk grønnsakproduksjon på hagebruksnivå siden 1988 og prøvd diverse småskalaproduksjoner som kalkun, gjess og kanin. Fisker, ål og sik i nærmeste vann. Miljøhus med passiv og aktiv solenergi og kakkelovn som oppvarming. Tilhørende hage hvor diverse permakulturprinsipper blir vist. Flerårige grønnsaker med jorddekking, solfanger til varmekrevende planter, dam, jordkjeller, frukthage og rotsoneanlegg for septikvannet. Vi har drevet med kursvirksomhet innen økologi og permakultur siden 1990 og har eget kurslokale bygget av halmballer og leir, oppvarmet av solfanger.

Miljøhuset:

Våningshuset er bygd opp med tanke på miljøet og husets innvirkning på dette. Spesielle hensyn er tatt i valg av bygningsmaterialer hvor livssyklusen til et produkt er blitt vurdert i forhold til energiforbruk i produksjon og gjenbruk/resirkuleringsevne.  Huset er delvis nedgravd for at det skal harmonere med resten av landskapet og for å beskytte mot kald vintervind. Jorden fungerer som et passivt varmelager og utlikner temperaturforskjeller sommer og vinter. Den delen av huset som er nedgravd er laget av multiblokker. Disse betongblokkene har en større egenvekt enn leca og har dermed større varmelagringsevne. Utvendig er disse veggene isolert med løs leca i et 30 cm sjikt. Den delen av muren som stikker opp over bakken er isolert med 15 cm treullsementplater og pusset. Gulvet i stuen er belegningsstein som ligger løs i sand. I sanden ligger vannkabler som transporterer rundt vann fra en solfanger på taket. Hele gulvet blir på dette viset et langtidslager for solvarme. Det finnes lite vinduer mot nord og store vindusflater mot sør og vest som slipper inn solen og varmer opp massen i vegger og gulv.  I tillegg til solvarme har vi en kakkelovn i stuen som blir brukt på vinterens om supplering. Denne typen vedovner hevdes å ha den mest effektive forbrenning av veden (90-95%). Etter kraftig bålfyring ca en time holder den varmen i over et døgn, dette på grunn av den store massen (ca 3000 kg).

Resten av huset er bygget i tre med trepanel på innsiden og grov ukantet furu på utsiden. Mellom disse er det isolert med kutterspon oppblandet med 10 % kalk. Det er brukt diffusjonsåpen papp mellom innervegg og isolasjon slik at fuktighet kan vandre inn og ut av veggen etter behov og bidra til et godt inneklima på grunn av bedre luftfuktighet og treets evne til å oppta og nøytralisere skadelige gasser. Innervegger er ubehandlet eller lasert med Livos maling. Denne malingen er diffusjonsåpen og laget av naturprodukter som ikke virker skadelig på miljøet. Ytterveggen er av ubehandlet furu. Det er en seintvoksende kystfuru med høy andel av harpiks (kjerneved) som fungerer som en naturlig impregnering. Taket er dekket av torv.

Hus varer ikke evig og vi håper å ha bygget et hus som, når den tid kommer, kan gå tilbake til naturen og brytes ned på naturlig vis. Dette uten at fremmedstoffer fra trykkimpregnert tre, malinger, lakk og isolasjon forurenser. I Norge kaster vi årlig to millioner tonn bygnings- og rivningsmaterialer (SFT 1990) og siden disse inneholder så mye menneskeskapte fremmedstoffer, som naturen ikke har enzymer til å bryte ned, går disse inn i næringskjeden og forurenser flora og fauna. En forurensing som får konsekvenser for naturens kretsløp og alt liv. Dette er den arven vi gir våre barn og barnebarn. Tenk på dette neste gang du bygger hus eller kaster fra deg noe: Hva er det laget av og hvordan kan det brytes ned? Hvordan kan det gå inn i naturens kretsløp uten å gjøre skade?

Hagen:

Utenfor kjøkkenutgangen er det anlagt en grønnsakhage. Her dyrker vi urter og grønnsaker til husholdningen og har jordkjeller til lagring. Det brukes jorddekking som ugressbekjemping og næringstilførsel. Det blir på dette viset minimalt med arbeid til planting og jorddekkingen holder ugresset nede. Hva er så jorddekking? Det er ganske enkelt papir (avis, kartong, papp) som blir dekket til med halm, løv, sagflis, gress eller annet organisk materiale. Poenget er å lage en overflate på jorda som hindrer ugress i å spire, holder på fuktighet, hindrer erosjon og skaper gode forhold og mat for jordlivet. Jorddekket blir sakte omdannet og fungerer som plantenæring.  Siden så mye dekkmateriale (karbon) binder opp plantenæring (nitrogen), er det fordel å tilføre husdyrgjødsel eller kompost under papirdekket. Når det plantes, stikker vi hull i jorddekket med en pinne og setter planten nedi, eller om vi vil så frø legger vi et lag såjord oppå papiret og sår i. Det er lurt å lage noen hull i papiret under jorden og vanne ofte slik at jorden ikke tørker ut. Etter hvert som plantene spirer dekkes det til med resten av jorddekket.

Det er anlagt en dam i hagen, både av estetiske grunner, men også fordi den er bosted for nyttige dyr som frosk (spiser mange skadedyr) og insekter. Våre ville naboer, som vi velger å kalle det biologiske mangfoldet i vårt nærmiljø, er viktige for et helhetlig kretsløp og er vakre og interessante å studere. En dam vil alltid bidra til å heve det biologiske mangfoldet.Men det viktigste er tross alt grønnsakene. Å stimulere til mer produksjon til eget matbehov vil ha en rekke positive konsekvenser. Det vil øke forståelsen for naturens kretsløp, gi sunn mat og mosjon, bidra til en økning i det biologiske mangfoldet i nærmiljøet og spare ressurser.

Rotsoneanlegget:

Alt avløpsvann fra huset vårt går i en septiktank og avløpet fra denne blir behandlet i et rotsoneanlegg. Denne typen lokal avfallshåndtering ved hjelp av biologiske prosesser vil i tiden fremover bli mer og mer vanlig. Dagens system med rørledningsnett for transport av kloakk over store avstander og en del direkte utslipp til havet er dårlig ressursbruk. Systemet har et høyt vannforbruk og liten gjenbruk av verdifulle ressurser. Brukerne får også en lite bevisst holdning til konsekvensene av å tømme miljøgifter inn i systemet. Et rotsoneanlegg er basert på naturens egne rensemetoder og mest mulig lokal håndtering og bruk av ressursene. Vårt system er i korthet et 10 x 1 m stort basseng med en dybde på 1 meter. Dette er tettet med en solid plastduk og fylt opp med jord. I de nederste 30 cm er det over halve bunnen dekket til med stein for å sikre god fordeling av vannet. Grå- og sortvann fra boligen går inn i septiktanken og det næringsrike avløpet fra denne renner sakte gjennom rotsonen hvor planter som takrør, dunkjevle og pil med hjelp av mikroorganismer tar opp næringsstoffene. Kloakkvannet blir sett på som en ressurs, i stedet for et problem, og produserer planter og oksygen. En annen fordel er at man ikke kaster all slags giftig avfall i do, trekker ned og glemmer det. Kort tid etter vil en slik uøkologisk handling resultere i at plantene i rotsoneanlegget dør, renseanlegget kollapser og blir en illeluktende sump. Slik får man se konsekvensene av sine handlinger og lærer seg å respektere og arbeide med naturen.

Halmhuset:

Siden vi har omvisning for grupper og siden vi arrangerer kurs, har behovet for et eget kurslokale blitt større og større. Dette tok vi konsekvensen av og høsten 1995 startet vi bygging av et 75 m2 stort kurslokale. Siden valg av bygningsmaterialer opptar oss og siden vi vil vise ut nye og gamle løsninger i praksis, ble det besluttet å bygge dette av halmballer og leire. Siden taket skulle være av torv satte vi først opp et reisverk av rundtømmerstokker som holdt dette oppe. Deretter var det å legge opp selve veggene av halm. Da fuktighet er et stort problem for halm hadde vi laget en såle av betong som stakk 20 cm opp over marknivå. Oppå denne ble det lagt en fuktighetssperre og arbeidet med halmballene kunne starte. Ballene ble lagt i forband og for hvert skift ble det slått inn eikepinner for avstiving. Disse ble bundet fast til reisverket med ståltråd, på det viset fikk vi en stiv og fast vegg.

Når veggen var ferdig ble denne pusset utvendig med kalkpuss og innvendig med leirpuss, ca tre lag på hver side. Utvendig er kalken behandlet med silikatmaling og innvendig er leiren behandlet med en selvlaget maling av leir og ruggrøt i blanding med jordfarge. Denne er deretter linoljet. Tre i dører og vinduer er malt med eggtemperamaling. Like deler egg, vann og linolje iblandet jordfarge. Innvendige skillevegger er laget av presset jordstein eller leir smurt på et flettverk av eikestaver og siv. Gulvet er delvis laget av skifter, resten av gulvet er vanlig furugulv. Toalettet er et komposttoalett hvor fast og flytende masse blir adskilt. Gråvannet fra vask går i et rotsoneanlegg.

Amfibiebiotopen:

Et dekar av eiendommen har blitt omgjort til en dam hvor amfibier som frosk, padder og salamandere holder hus. Det har blitt gravd opp en 30 meter lang dam som er 2 meter på det dypeste. All massen har blitt lagt opp som vindbeskyttelse mot nord i form av en sanddyne. Inne i sanddynen er det lagt et stort lass stein som fungerer som frostfri overvinteringsplass for dyrene. I tillegg til at amfibiene har en naturlig plass i et system og gjør nytte for seg som insektjegere, brukes området som en del av undervisningsopplegget på garden og familien har fått et fint mål for spaserturen.

Leplantingen:

Garden ligger åpent til mellom to vann, og som alle vet blåser det på Jæren. Dette har vi tatt konsekvensen av og begynte i 1992 med leplanting. Vi har nå plantet nærmere 3000 trær fordelt på 28 forskjellige sorter busker og trær. Vi har konsentrert oss om ulike løvtrær og plukket ut planter som i tillegg til vindbeskyttelse også har andre nyttige kvaliteter. Leplantingen er bygd opp etter dansk mønster med flere rekker og såkalte ammetrær imellom de mer sentvoksende hovedtrærne. Flere busker og trær har bær eller nøtter som kan høstes; for eksempel asal, tinnved, rogn, rips, stikkelsbær, solbær, bringebær og hassel. Et lebelte kan ha en effekt på 20-30 ganger høyden. Når vindstyrken på dette viset minker, stiger luften og jordtemperaturen samtidig som fordampingen reduseres. Et landskap med trær gir kulturlandskapet et mykere og mer mangfoldig preg. Leplanting vil også være et friområde for fugler, dyr og insekter i et ellers åpent og røft landskap. Derved er vi med på å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Økologisk veksthusproduksjon:

I 2001 startet vi opp med økologisk veksthusproduksjon. Det første året hadde vi et litt over 100 m2 tunnelhus i plast og dyrket tomat og squash. Veksthuset var uoppvarmet og produksjonen ble selvsagt ikke den største. I 2002 bygget vi et nytt 300 m2 drivhus med massiv 2 meter høy steinvegg i bakkant for passiv solvarmelagring. Her kan vi plante ut allerede i begynnelsen av mars uten oppvarming. Solen varmer opp steinvegger på dagen slik at selv om det har vært frostnetter synker ikke temperaturen i drivhuset under ti grader. Hele sålen på drivhuset er isolert med skumglass (hasopor) og taket er dekket med trelags 16 mm polycarbonatplater. Vi behøver ikke bruke annen oppvarming enn den solen gir.

Veien videre:

Landbruksproduksjon i Norge gir dessverre ikke så mye avkastning som mange andre aktiviteter, noe som har påvirket mengden grønnsaksproduksjon på gården. Vi holder nå på med et prosjekt rettet mot ornitologer og tilrettelegger med sti og fugletårn. På sikt kan det tenkes at vi får utleievirksomhet rettet mot ornitologer. Vi vurderer også å etablere et Økotun på gården og få tilbake en mangfoldig jordbruksproduksjon som kan levere varer til Økotunet.