Norsk permakulturforening

Mitt liv med Bill

Bill Mollison

Bill i Croatia 2005. Foto: Jan Bang

Første gang jeg traff Bill Mollison bodde jeg i Israel og arbeidet med miljøprosjekter for Kibbutz bevegelsen. Jeg hadde lest litt om Permakultur, og visste hvem han var, men hadde aldri tatt grunnkurset (PDC) eller satt meg ordentlig inn i det. Miljøgruppen i Kibbutz Bevegelsen tenkte at det ville vært flott å ha ham med på et seminar for miljøaktivister, og arrangerte dette. Vi hadde ham på besøk i Kibbutz landsbyen hvor jeg bodde, som nå, over 20 år senere, er en av de sentrale økolandsbyer i landet. Jeg viste ham rundt og det var klart for meg at han hadde innsikt i miljøideer som langt overskred min på dette tidspunktet. Det var dette treffet som tente Permakultur ilden i meg.

Seminaret var en ren fiasko! Han presenterte Permakultur til de 30 eller 40 som var tilstede, og det gikk jo bra, men de færreste hadde hørt om dette før. Da det kom til spørsmål, ble han spurt: ”Hva kunne være hovedoppgaven for en dedikert miljøaktivist i Israel?”. Han svarte at her var det gått for langt, og det var bare å pakke og dra! Dette var ikke veldig inspirerende for de fleste tilstede, og det tok nokså lang tid å pusse opp Permakultur begrepet.

Men i dag er Permakultur godt etablert i landet, med mange PDC grunnkurs hver år, og også videregående kurs, og flere diplomholdere. Jeg gikk videre på min egen Permakulturvei, tok PDC, og begynte å undervise i Israel og etterpå her i Norge da vi flyttet hit 16 år siden.

Jeg traff Bill bare en gang til, på International Permaculture Convergence i Croatia i 2005. Han hadde egentlig ingen gode minner fra treffet i Israel ti år tidligere. Da han skulle forlate landet, hadde han kranglet med sikkerhetsfolkene, og de sørget for at han mistet flyforbindelsen sin. (Selv om slike sikkerhetsundersøkelser kan være temmelig slitsomme, er det ikke lurt å krangle med de som gjennomfører dem!)

Bill var ikke en god diplomat. Han var en tøff pioner, en som ristet i det etablerte og fikk folk til å enten våkne opp eller snu seg vekk i forargelse. Han var ingen mild mann.

Jeg sier alltid at vi er heldige som har Bill som vår grunnlegger. Permakultur kan ikke på noen måte betraktes som et kult eller en type religion. Grunnleggeren var ingen engel kommet for å frelse sjeler, men en barsk kriger som tok på seg å redde verden fra menneskenes ødeleggelser. Han så helt klart hva som var feilen, hvem som burde ta skylden og hvordan vi kan rette det opp med god design. Og hvis du ikke ville være med, så kjører vi bare videre og lar deg stå igjen!

Ingen barmhjertighet, her skal verden reddes, koste hva det koste ville.

Han inspirerte tusenvis av mennesker, han fant en ny måte å betrakte verden på, han forandret verden.

Jeg kommer aldri til å dra på pilegrimsferd til hans gravplass, jeg kommer aldri til å dyrke hans minne med røkelse eller bønn. Men jeg er evig takknemlig for hvordan han endret mitt liv og min måte å se verden på. Takk, Bill for alle dine verdifulle innsikter og innsatser, og for at du ikke var en guru!

Bill Mollison døde den 25. september, 2016.

Jan Bang, Jevnaker, oktober 2016.