Å leve i mangfold av arter – del 1 av 2

Å leve i mangfold av arter – del 1 av 2

-en gyllen mulighet til positiv innflytelse på jorden

Dette innlegget er første halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også andre halvdel. Alle foto Benedicte Brun, om ikke oppgitt.

Matskog

Jordbruk er voldtekt av kloden kom det en dag fra en professor i jordbiologi på universitetet. På det tidspunktet satte det meg litt ut. Han raspet i en av grunnpilarene i vår menneskers eksistens! Det hadde ikke gått opp for meg før da at noe så grunnleggende som å dyrke mat i seg selv er ødeleggende. Er det å spise et nødvendig onde mot alt annet liv? Det er veldig tydelig det når det gjelder industrielt sprøytemiddeljordbruk, en arealkrevende driftsform som spiser opp enorme mengder av sunne økosystemer, fjerner habitat for rike livsformer og dermed disse livene, bryter ned området til fattige monokultur-ørkener og bruker att på til enormt med ressurser som krever ødeleggelse andre plasser. Men økologisk jordbruk? Med litt mer omtanke og kunnskap ble det tydelig for meg at det også i høy grad gjelder for det som defineres som økologisk jordbruk, selv om det er en del hakk mindre skadelig. Det er også ofte industri. Monokultur, pløying, traktorkjøring og generelt høy innsats av eksterne, ufornybare energikilder er regelen heller enn unntaket i driften. Hva med småskala hånddrevet jordbruk? Det løser hvertfall problemene maskineriet skaper (oljebruk, jordpakking, uetisk gruvedrift) og vil sannsynligvis føre til mer omtanke og kjennskap til jorden, det har også vist seg at det generelt gir mye mer avling per areal enn storskala jordbruk (30% av verdens jordbruksområder metter 70% av befolkningen). Men også her er vanlig praksis at jorden ligger åpen deler av året og forstyrres med gjentakende graving som dermed fører til karbonutslipp, døde meitemark og ødelagte mikrohabitat, noe som i tillegg til å være ødeleggende i seg selv, reduserer fruktbarheten på lengre sikt. Så er det i det hele tatt mulig at vi som mennesker kan leve på en måte som ikke bidrar til å redusere langsiktig fruktbarhet, mangfoldet av arter på jorden og øker lidelse blant andre levende vesener?

Det finnes andre måter å drive jorden på som ikke alltid er blitt ansett som jordbruk fordi det inngår i eller likner vill natur, som en naturlig skog. Her kreves ikke redusert biomangfold, ikke- fornybare ressurser og økt lidelse. Istedet for å stadig pløye, luke og så ettårige planter, består jordbruket av å etablere flerårige planter som i samarbeid utvikler et selvgjødslende system. I tropisk regnskog har urfolk drevet jordbruk ved å påvirke utviklingen i den etablerte skogen slik at den ble mer nyttig for mennesker bl.a. ved å gjødsle eksisterende spiselige planter og å plante flere av dem slik at skogen ble mer og mer spiselig. Her i norden er det trolig også blitt drevet liknende skogsjordbruk, da med fullstendig andre arter og klimatiske forutsetninger.

Hvorfor nevnte ikke jordbiologen en sånn jordoppbyggende jordbruksmetode? Kan det være fordi mennesket i et slikt system blir mindre synlige? Mindre dominerende og mer likeverdig andre arter? Eller er det manglende kunnskap eller manglende tro på at slike system kan fungere i tempererte klimasoner?

Uansett grunn er holdningen hos mange nå i endring, de siste årene er det blitt en del oppmerksomhet rundt skogjordbruk som kilde til mat også i tempererte klimasoner. Systemet kalles da gjerne matskog eller skogshage (Food forest eller Forest garden på engelsk). I dag lages slike jordbrukssystem ofte med utganspunkt i et åpent område og ikke en eksisterende skog. Selv om det i mange tilfeller benyttes brutal jordbearbeiding og endring av landskapet i etableringsfasen kan det rettferdiggjøres dersom det gjøres på allerede ødelagte og fattige økosystem, noe som ofte er tilfellet. Under beskriver jeg fordelene ved et slikt matskogsystem.

En klimaløsning

Matskog 2

En matskog kan bidra i løsningen på verdens klimautfordringer direkte ved hjelp av dens skoglige egenskaper. Som andre skoger vil den fange karbon i de store plante- og soppmycelmassene, i tropiske områder vil store mengder lagres i alt som lever over jorden, mens i kjølige klimasoner vil den største mengden akkumuleres i alt levende og dødt materiale nede i jorden. I tillegg vil
matskogen bidra indirekte i klimaløsningen ved at den ikke krever eksterne energitilskudd annet enn sollys, vann og vind, samt litt næring som flyktige besøkende (fugler, piggsvin osv) legger fra seg. Dette står i stor kontrast til industrielt jordbruk som er en vesentlig bidragsyter til klimagassutslipp i verden. I tillegg til at matskogen reduserer klimagassutslipp er den mye bedre rustet til å tåle den klimaendringen som allerede er i gang. Ved stor nedbør vil god jordstruktur med mye røtter absorbere vannet, og røttene og permanent jorddekke vil forhindre erosjon. Ved lite nedbør vil jorddekke og eksisterende vann lagret i de store plantemassene og i jorden redusere fordamping og uttørking, i tillegg øker nedbøren forhold til områder uten trær pga kondensskapende partikler trærne slipper ut. Ved varmere temperatur og økt mengde skadedyr vil det være rovdyr til stede klare til å spise seg mette. Generelt vil det store mangfoldet sørge for at det er svært liten sannsynlighet for at alle plantene plutselig dør og det blir null avling, da forskjellige planter tåler forskjellige ekstreme situasjoner.

Å ernære mennesker til bedre livskvalitet

Midda
Foto: Wouter van Eck

For øyeblikket er store deler av verdens befolkning feilernært. Mangelen på variasjon og feilernæring er det kostholdsproblemet som skader flest både i fattige og i rike land, mens underernæring og overernæring dreper fortere. I dag utgjør kun 15 planter 90 % av verdens befolknings energi fra mat, der tre av dem (hvete, mais og ris) utgjør 2/3 av dette. I tillegg til at få planter utgjør hovedmengden mat for mange, er det ofte disse plantene som dyrkes i stor skala på dårlig og næringsfattig jord, noe som så gir næringsfattige planter. Med hensyn til mengde mat per areal er monokulturelt jordbruk generelt lite plasseffektivt. En matskog derimot kan tilby mye mat per areal da den tar i bruk mange sjikt oppover i luften og dypt ned i jorden samt nyttiggjør seg mer av året, da plantene på samme område vokser og modner til ulike tider. I tillegg er det mulig å få all den varierte næringen menneskekroppen trenger fra en matskog på et relativt lite område. Av menneskeføde i matskogen er det generelt nøtter som gir største mengde protein og fett, mens frukt gir mest karbohydrater, og en ubeskrivelig mengde varianter av grønne vekster gir alt en trenger av vitaminer og mineraler.

Overskudd av tid og energi

Når en matskog først er etablert, krever det minimalt med arbeid for vedlikehold og produksjon sammenliknet med vanlig monokulturelt jordbruk. Martin Crawford hevder å bruke to uker i året på vedlikehold som luking av uønskede arter samt litt beskjæring, resten av tiden i matskogen går med til høsting. Det gir tidsoverskudd til andre inntektskilder uten at det går på bekostning av matskogens velvære da den i stor grad klarer seg selv. Eventuelt kan overskuddet brukes til å gjøre nytte av et større spekter av matskogens ressurser som samling og evt videreforedling av frø, samling av medisinplanter og trematerialer, undervisning eller andre aktiviteter som bidrar til en mer rettferdig og glad verden.

Økt biomangfold

Matskog

Det kanskje aller mest potensielt revolusjonerende ved en matskog (hvis vi tar det i bruk som jordbruksmetode) er at den gir oss mulighet til å ivareta et stort biologisk mangfold. Vi blir nemlig en del av mangfoldet og kan leve av det selv som menneske! Ikke siden utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden har så mange arter blitt utryddet så fort som nå. Det skyldes blant annet rydding av land til jordbruksformål. For å hindre enda mer utryddelse må vi inkludere et stort mangfold i vårt jordbruk, eller vårt jordbruk i det store mangfoldet. En naturlig og gammel skog huser ofte veldig mange arter. En matskog etablert av mennesker kan potensielt huse enda flere! I tillegg til at biologisk mangfold for mange mennesker er verdifullt i seg selv, er det essensielt for å ivareta balansen i mange av jordens økosystem og for menneskers overlevelse.

Dette innlegget er første halvdel av en artikkel skrevet av Benedicte Brun. Les også andre halvdel.

Kommentarfeltet er stengt.